Vårens utgivelser

Kommende album på KKV: 27.01 - Mahsa & Marjan Vahdat - Twinklings of hopeTo av Irans mest uttrykksfulle stemmer tolker klassisk og samtidig persisk poesi i en fordlet tapning bygget rundt deres persiske ensemble. 24.02 - Lisa Dillan - Love me tender - The quite quiet way Sangeren Lisa Dillan og gitaristen Asbjørn Lerheim møter Elvis Presleys originale besetning fra 70-tallet og tolker flere av "kongens" hits. KORK deltar også. 02.03 - Fehrat Tunc - Dersim - Kirmanciye LamentationsDen kurdiske sangeren og artisten Ferhat Tunc synger klagesanger om tyrkernes folkemord i den kurdiske landsbyen Dersim i 1938. I bandet: Knut Reiersrud (gitarer mm) og Rune Arnesen (trommer) 20.04 - Sigvart Dagsland og hans bryllups- og begravelsesorkester - Villa NordraakSigvart Dagsland har begått et album med helt nye sanger, og skaper en sterk og mangfoldig verden sammen med sitt Bryllups- og Begravelsesorkester.

3 KKV utgivelser nominert til Spellemann

3 av KKVs 10 utgivelser i 2011 er nominert: "One drop is Plenty" med Knut og Mighty Sam i klassen for Blues "Min song og hjarteskatt" med Beate Lech i klassen for viser "Mot" med Susanne Lundeng i åpen klasse

Dialog og hukommelse

Dialog og hukommelseNaive og svikefulle. Det er ord som passer på oss europeere, ifølge mange kristne i Tur Abdin i Øst-Tyrkia. Jeg møtte noen av dem i september. Religionene lever ikke lenger i hver sine verdener, men må lære å omgås. Det er for så vidt en gammel utfordring, for eksempel i mange land i Midt-Østen, som i Syria, Jordan og Egypt. Men her nord i verden er dette noe nytt. I flere av landene hvor jødedommen, kristendommen og Islam har levd side om side, hver av dem ofte med mange ulike forgreninger har det også blitt mer besværlige forhold i den senere tid. Det har forskjellige årsaker avhengig av hvilket land vi snakker om. Men desto viktigere med dialog, både hos oss i nord og i land hvor temaet bokstavelig talt er enda mer brennbart. Tyrkia har en lang historie med alle de tre abrahamittiske religionene. Lille-Asia hadde en stor jødisk befolkning i antikken og var blant de første områder som ble kristnet etter Jesu død. Det var i Istanbul, den gang Konstantinopel keiseren gjorde kristendommen til statsreligion. Islam brukte mange århundrer på å befeste seg der, men fra slutten av middelalderen har det vært den overlegent dominerende religionen. Stadig levde de tre religionene i et forholdsvis fredlig felleskap, inntil Ataturks nasjonalisme gjorde sitt inntog samtidig med det ottomanske imperiums fall ved utløpet av første verdenskrig. Siden da har både de kristne og jødene hatt vanskelige kår i Tyrkia og blitt utsatt for massakrer og forskjellige varianter av forfølgelse fra det muslimske flertallet.Jeg besøkte i september området Tur Abdin i sørøst, ved grensene til Syria og Irak. Her bor det fortsatt ca 2000 kristne spredt i en del små landsbyer. Kirken deres er orientalsk ortodoks og bruker fortsatt Syriac (eller Vest-Arameisk) i liturgien. Det samme språket som Jesus og disiplene hans snakket. Deres forfedre hadde lært det under eksilet i Mesopotamia og fortsatte å snakke det etter at de vendte tilbake til Palestina.I løpet av de siste 30 år har 80.000 kristne fra Tur Abdin flyktet il Sverige, de fleste til Södertälje, og like mange til Tyskland, mange også til Australia, Canada, Holland og USA.Dette er en direkte følge av den tyrkiske nasjonalismen som gjør det vanskelig å bo i landet om du ikke er muslim.De kristne i Tur Abdin synes vi europeere er både merkelig naive og til dels svikefulle som kan akseptere at det bygges moskeer hos oss, uten å kreve at det også må være levelig å være kristen i muslimske land. Biskopen deres spurte meg om jeg syntes det var rimelig at paven aksepterte en moské i Roma uten å kreve at det blir reist en kirke i Mekka.På bakgrunn av den marginaliseringen og forfølgelsen han og kirken hans har blitt utsatt for gjennom de siste 100 år, kan man forstå ham. Jeg reiste hjem med fornyet kunnskap og bevissthet om at vi skal føre dialog, men at hukommelse også er viktig. Vi har ikke lov til å glemme våre kristne søsken i muslimske land hvor de lever under et stort press. Og av dem kan vi også lære noe om å være tydelige i møte med andre tradisjoner. Kristendommen har tross mange konservative elementer og mange triste historier om maktmisbruk og intoleranse, vært en avgjørende impuls til at noen sentrale humanistiske verdier har gjort demokrati og frihet mulig i vår del av verden. Dette er verdier som vi aldri skal fire på. Det er disse som gjør det helt naturlig for oss å åpne dørene våre for folk som tenker og tror annerledes. Erik Hillestad

Pressens taushet når Norge kaster ut flyktninger

Norge sender nå palestinske asylsøkere tilbake til Vestbredden og Gaza. Slike dramatiske brudd på FNs anbefalinger gjøres av Norge uten at norsk presse synes å interessere seg for det. FNs høykommisær for flyktninger fraråder retur til de palestinske områdene, inklusive Vestbredden. Norge Bryter med denne anbefalingen systematisk og returnerer nærmest ukentlig til Vestbredden. Norge assisterer også returer til Gaza, som IOM (International Organization for migration) ikke gjør. Det var bombing på Gaza seinest for et par dager siden, og en 22-åring ble drept. Norge endret politikken sin i 2009, rett etter Israels angrep på Gaza, og det store flertallet av palestinske flyktninger får nå avslag på asylsøknadene sine. Mye tyder på at palestinske myndigheter anser Palestinaleiren ved Kulturkirken Jakob som en protest ikke bare mot norsk asylpolitikk, men også mot selvstyremyndighetene, Retur er derfor ekstra problematisk for denne gruppen. Flyktningene har kommet til Norge bl.a. pga konflikter med israelske myndigheter og/eller konflikter mellom Hamaz og Fatah. Tirsdag denne uken ble en av leirens medlemmer, Mohammad på 21 år tvangsreturnert rett i armene på politiet i Jordan. Etter flere timers avhør ble han videresendt til politiet på Vestbredden som anser han som en motstander av deres regime. Mohammad har klart å formidle en rapport til sine venner i Oslo via mobiltelefon om at Jordansk politi sitter med detaljert informasjon om leiren i Oslo og om alle som befinner seg der. Det er grunn til å tro at det samme gjelder selvstyremyndighetene på Vestbredden. Man kan undre seg over hvordan det kan være mulig. Da de papirløse fikk et ansikt i form av Maria Amelie tidligere i år var norsk presse på alerten. Dette var en sak som var salgbar og gangbar i alle medier i ukevis. Nå er over 20 palestinere som har skapt en visjonær plattform for kommunikasjon i en teltleir i Oslo sentrum i ferd med å bli sendt hjem, og i dette tilfellet er det snakk om hjemsendelse i strid med internasjonale organisasjoners uttrykkelige anbefalinger. Hvor er norske medier nå? Erik Hillestad

Kjøp CD med SMS

Tjenesten fungerer ved at man sender en SMS med kodeord til 2160 Ditt telefon abbonement blir belastet for kjøpet, som dekker selve CD-platen og frakten.  CD'en ligger i postkassen din i løpet av en dag eller 2. Eksempel: Send kodeord "CD KKV Norge mitt Norge" til 2160. Tjenesten koster kr 189,-.Du kan også benytte katalognummeret som kodeord. KKV-Katalogen kan du laste ned her Eksempel: Send kodeord "CD FXCD321" til 2160

Fra innspillingen av "Min song og hjarteskatt"

KKV på Sosiale medier

Besøk oss på facebook: facebook.com/kirkeligkulturverksted Twitter: https://twitter.com/kulturverkstedTumblr: http://kirkelig-kulturverksted.tumblr.com/ 

Newsletter

Please sign up for our newsletter here:  Norwegian: KKV-Nyhetsbrev English: KKV-Newsletter   Siste nyhetsbrev

Nyhetsbrev 28.10.2011

Nytt elektronisk nyhetsbrev fra KKV Hei Vi lanserer nå elektronisk nyhetsbrev for KKV og Kulturkirken Jakob.Endelig, vil mange mene!Dagens utsending har hovedfokus på nye plater og vi har en egen katalogkampanje. Ny CD med Solfrid Molland - «Katedral for tapte drømmer».I salg nå!Et musikalsk portrett av artisten og musikeren Solfrid Molland.Se video av låten "Håp" på youtube. Kjøp CD på SMS: Send "CD katedral for tapte drømmer" til 2160.CD-en sendes til deg i posten. Kr 189,- blir belastet din telefonregning Itunes Nyhetsbrev-kampanjeSend oss navn og epostadresse til venner du tror kan være interessert i våre nyhetsbrev.Sender du 5 navn og mailadresser, samt ditt navn og adresse, så sender vi deg CD-en «Julegløggen». Gratis! Send dine navn og mailadresser til: kkv@kkv.no Det er ingen forpliktelser for de mailadressene du sender inn. "Søt musikk på tvers av kulturer." Les Erik Hillestads siste leder på våre hjemmesider. Stor KKV kampanje på Platekompaniet.no Løp, klikk og kjøp på http://www.platekompaniet.no/musikk.aspx?1142   Kommende album: 4/11 - Qvales Ensemble - Bohem 11/11 - Beate S. Lech - Min song og hjarteskatt 18/11 - Sondre Bratland - Jol i mi song, 18/11 - Pust - Julero   Følg oss på facebook: http://www.facebook.com/kirkeligkulturverksted   Bli med i vår Musikk klubb: Som medlem av KKVs musikklubb får du gode tilbud og grundigere informasjon om våre utgivelser. (Vennligst besøk http://www.kkv.no for mer info)   Jonas Alaska til Kulturkirken Jakob: 10. November gjester Norges nye pophåp Kulturkirken Jakob. Mer info finner du på hjemmesidene til Kulturkirken: http://www.jakob.no   Send oss en mail på kkv@kkv.no dersom du ikke ønsker å motta flere nyhetsbrev.   Mvh   Kirkelig Kulturverksted  

Solfrid Molland - Håp

Den nye CD'en "Katedral for Tapte Drømmer" er et musikalsk portrett av artisten og musikeren Solfrid Molland. På denne debutplaten setter hun bl.a. søkelys på Europas største minoritet, Romfolket, og hun har fått med seg ingen ringere enn den rumenske gruppa Taraf de Haidouks og den fransk-russiske sangeren og gitaristen Pascal de Loutchek. SMS: send "CD Katedral for tapte drømmer" til 2160, og få CD tilsendt i posten. Kr 169,- belastes din telefonregning. Itunes: http://itunes.apple.com/no/album/id471613369 

Søt musikk på tvers av kulturer

Kjærlighet er et nøkkelord når man skal drive kultursamarbeid. Kirken har arvet en liten kunnskapsbase om kjærlighet fra Paulus: Kortversjonen av hans ”høysang til kjærligheten” er at den er tålmodig, velvillig, raus, ydmyk, utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt. Oversatt til et språk med litt mindre pompøse ord, betyr dette at elskeren må satse tid, interesse, tillit, risikovilje, en porsjon naivitet og en betydelig andel galskap. Og disse begrepene er nyttige, også når man ønsker å drive musikalsk brobygging eller dialog. . Tid er som regel den største knapphetsfaktoren. Samtidig er det den mest nødvendige resursen man kan ha med seg i bagasjen, og særlig hvis man har tatt ut kurs mot land syd og øst i verden hvor klokka ikke har samme diktatoriske myndighet som hos oss. Det å være oppriktig interessert er jo selvsagt. Men på en annen måte enn på den instrumentelle og registrerende som først og fremst er ute etter å måle ”what’s in it for me”. Man må også ha en vilje til å risikere noe selv. Og så kreves det en god porsjon naivitet. Man må rett og slett ikke lytte for mye til fornuftige råd og skeptikere, hvis man vil oppnå et reelt møte på tvers av kulturer og religioner. Man må ikke gardere seg, men snarere våge å drite seg ut, gå i en eller annen felle, tape ansikt, og ikke minst penger. KKV begynte sitt arbeid med kulturmøter innenfor kongeriket Norges grenser. Det var på 70-tallet, og pietistiske strømninger holdt fortsatt store deler av landet i et jerngrep. Først kalte vi virksomheten vår en ”antipietistisk front”. Det skjedde over en helside i Dagbladet jula 1978. Men så møtte vi Ragnar Vigdal. En bevisst pietist fra Luster i Sogn. Sangen hans var som en injeksjon i følelseslivet. Vi måtte gi opp fronten og anerkjenne at vi selv også hadde del i den pietistiske arven. Vi oppdaget at den sto for noen verdier vi ikke kunne fornekte. Vi begynte å dyrke denne arvens positive sider og gjorde noen erfaringer som viste at i det øyeblikk vi interesserte oss positivt for påståtte motstanderes gode sider, så falt visiret på begge sider. Vi utga bedehusets og pietismens kjæreste sanger og fikk etter hvert hele bedehusland som marked også for de mer urbane, liberale produksjonene og tekstene vi sto for. Ved å anerkjenne motstanderne, vant vi hjertene deres. Eller omvendt. De vant våre, og vi så hverandre. For å gjøre et sprang: Dersom Human-etisk forbund anerkjenner den kristne tradisjons betydning for humanismen, og dersom kirken ser humanetikernes bidrag i Norge som noe positivt, kan vi samarbeide og slåss sammen mot det som er inhumant. Etter 09.11.01 og karikaturstriden noen år seinere var det lett å mobilisere for en antimuslimsk front. På mange måter er det mulig å tolke Islam som en ekstremvariant av pietisme. Slør for å beskytte mot fristelser, angst for musikk, beruselse og sanselighet. Men vi hadde lært av den norske pietisten Ragnar Vigdal, og vi begynte i stedet å se etter de positive sidene ved muslimer og Islam. Vi fant mange. Noen av dem kom til uttrykk på prosjektet ”Dialogue” med Javed Bashir og Sondre Bratland (2006). Vi visste at hevn og ære preger mye muslimsk juridisk praksis, og at det kunne fremvises mange sider ved praktisert Islam som det lett kunne mobiliseres mot. Men vi fant også dikt fra 12- og 1300-tallets Iran og opplevde at de tar vår egen nordiske 2000-talls livsfølelse på kornet. De forvalter en form for humanisme som vi her hos oss har maktet å dyrke fram både i det sivile samfunn og i lovverket og langt på vei til og med i politikken. Hvis man investerer på denne måten i stedet for å danne en anti-islamsk front og gå i korstog, så er det ikke sikkert det er naivt å tro at visiret faller også på andre siden, og at den humanismen muslimske land selv forvalter bl.a. i sin klassiske diktekunst kan oppdages av alle og danne grunnlag for nye ledermiljøer og maktsentra. Men det tar tid, det krever tillit, risikovilje, ufattelig mye tålmodighet. Men vi er overbevist om at vi kommer lenger med denne typen investeringer enn vi gjør med å fortsette å dyrke motsetninger. En mann som en gang skrev søt musikk i vårt land het Rikard Nordraak. En av de melodiene han skrev heter Ja vi elsker. Og Bjørnsons tekst inneholder en vakker formulering som vi sjelden synger:Fienden sit våben kasted, op visiret fór,vi med undren mod ham hasted; ti han var vår bror.Drevne frem på stand av skammen gik vi søderpå;nu vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå!Denne teksten handlet en gang om Norge i Norden og brorskapet vi har med våre gamle fiender Sverige og Danmark, men vi har gjort ”Ja vi elsker” til en sang om Norge alene.Når vi møter hverandre med åpen nyssgjerrighet og tillit og lar forskjeller omdannes til et reservoar av undring, så kan søt musikk oppstå, selv om fornuftige folk tror det kommer til å låte både surt og falskt. Men man må ha tid, man må våge, og kanskje må man ha noen doser naivitet og galskap for at det skal gå. Erik Hillestad

Terror og religion

De siste årene har det blitt en populær oppfatning at religion er årsak til terror. At roten til ekstreme handlinger er å finne bak religiøse retningers fromme fasader.Denne sommeren har avslørt at en slik tanke er en kortslutning. Flere enn før begynner å forstå at religion ikke er opphavet til terrorisme. Men terrorister bruker ofte religioner for å begrunne uhyrlige handlinger. Som regel bunner udådene i angst, avmakt og krenkethet i en eller annen miks. Det ekstreme høyre i Europa var en gang rasister og jødehatere. Nå er de antimuslimer. Syndebukkene for deres egen tilkortkommethet skifter, men at de blir terrorister handler mer om egen avmakt enn om ideologi eller religion. Slik er det med dem som kaller seg muslimske jihadister også. Like lite som Anders Behring Breivik er en representant for kristendommen, er Bin Laden og hans kampfeller representanter for Islam. Men at de bruker Islam og klarer å oppnå en viss heltestatus hos mange muslimer som er krenket av vestlig imperialisme er hevet over tvil.Det uhyggelige er at i motsetning til Behring Breivik har terror-regimet i Iran, Al Qaida og mange andre terrorister med rot i Midtøsten maktet det de ønsket. De har fått ikke bare konspirasjonstoretikere som Breivik, men også mange vestlige pressefolk, enkelte politikere og store deler av publikum i Europa og Amerika til å bite på tanken om at Islam er årsaken til terroranslagene de har påtatt seg ansvaret for. Dette har fått katastrofale konsekvenser og ført til store lidelser for mange oppriktig troende i verden.Tenk om Bush-administrasjonen og deres allierte hadde behandlet Bin Laden og hans taliban-bande som kriminelle i stedet for å bite på den kvasireligiøse retorikken deres og gå til retorisk og militært angrep på hele land og kulturer og bidra til å mistenkeliggjøre muslimer over hele verden!Noen, slik som selvmordsbombere fra Vestbredden og Gaza, er terrorister fordi de er krenket av en okkupant og har mistet troen på livets muligheter. De tyr til religionen for å konstruere en form for overbygning over sin groteske destruktivitet, og det finnes maktmennesker fra egne rekker som hjelper dem.Andre, slik som Behring Breivik og noen høyre-ekstreme i Europa er bunnløst ensomme, fulle av angst og avmakt som etter hvert kan utvikle seg til udetonerte bomber av hat. Også de tyr til ideologi eller religion for å begrunne hvorfor hatet må få utløp i ødeleggelser og drap. Å påberope seg en guddommelig vilje er alltid virkningsfullt, i hvert fall for en selv og egne meningsfeller. Og det er aldri vanskelig å finne de begrunnelsene man trenger.For som mennesket selv, er alle hellige bøker fulle av motsetninger og paradokser. Søker man å rendyrke hat og vold, vil man finne også det i de hellige skrifter, bare man er villig til å se bort fra helheten og den dypere hensikt og mening og konsentrere seg om den forenklede karikaturen man trenger til å begrunne ondskapen.   Erik Hillestad - 11.08.11