Uro

 

KKV har alltid ønsket å provosere og forvirre vante forestillinger og fordommer. Dette kan skape en fruktbar uro. Men enda viktigere er den uroen som fødes ut av en kunstopplevelse som er mangetydig og unndrar seg en klar og entydig retning.


Kunstuttrykk kan bli flatt og lite levedyktig hvis det kan knyttes en altfor tydelig ”formålsparagraf” til verket. Mange av KKVs prosjekter har hatt et uttalt formål med på lasset, gjerne fremsatt i pressemeldinger og intervjuer. Kanskje for mange. Men kanskje har mange av dem likevel klart å transcendere den entydigheten som en ytring i media kan ha kommet i skade for å målbære. Uansett tror vi at vi har vært på vårt beste når tekster og musikk, ord og bilder har satt udefinerbare prosesser i gang hos publikum og fått lyttere eller betraktere til selv å skape retninger og trekke konklusjoner: Det kan skje når vi får del i uroen som kommer fra de dype, ordløse hemmelighetene på innsiden av avsenderens hjerte.

HER ER NOEN EKSEMPLER PÅ PROSJEKTER HVOR VI KANSKJE HAR KLART DETTE:


A time to cry

En kunstpolitisk aksjon i avmakt og solidaritet, Innspilt i et fraflyttingstruet Palestinsk hjem i Øst-Jerusalem med palestinske sangere. Et rop i protest mot Israels langsomme, tomme for tomme-okkupasjon av Palestinsk liv og eiendom. 2010


undr

Synnøve Rognliens mysteriefulle tekster mot en techno- og trance-bakgrunn av Øyvind Christiansen. 2008


Ansikter

Inger Lise Rypdal fremfører tekster av Erik Hillestad, der det bibelske persongalleri presses inn i våre egne liv og kontekster. 2007


Guds ansikter

En ny utstilling med innstallasjonskunst som peker mot hvordan kontekst (et kirkerom) kan påvirke kunst. 2007


Church of all stars

En installasjon om hva vi faktisk tilber kollektivt I dagens Norge: Stjerner og halvguder fra Hollywoods himmel. Med altertavle av en korsfestet Elvis Presley med mer. 2005


Min Gud, Min Gud

En utstilling der videokunst og installasjoner tas i bruk som gyldige uttrykksmidler i et kirkerom. Sterkt provoserende og gripende. 2004


11 ubesvarte anrop

Kari Bremnes med åpne sår på vers, skrevet og fremført i skyggen av 0911 og begivenheter i mikro- og makrokosmos. 2001


Det begynner å likne et lik

Ole Paus møter Brorson og skriver og fremfører sanger om døden. Oslo Kammerkor og jazzmusikere. 1998


Gåte ved gåte

Kari Bremnes’ visekunst i full flor. Suksessalbum med mange små hemmeligheter og gåter. 1994


”Cohen på norsk”, Leonard Cohens tvetydige tekster i sjelens og kroppens grenseland, 6 kvinnelige artister og CC Cowboys, oversettelser av Håvard Rem 1993


Poetens evangelium

Med Morten Harket, dikt om Bibelens skikkelser og paradokser av Jens Bjørnebo, Erik Fossnes Hansen, Håvard Rem, Kai Skagen, Georg Johannessen m.fl. 1993


Den fattige gud

Salmer av Edvard Hoem til melodier av Henning Sommerro, innspilt i Moskva under de urolige dagene da parlamentet ble beskutt og det ble innført unntakstilstand i byen i 1992. Med Hildegun Riise og Voskresnje, et russisk kirkekor av format.


Bedre enn stillhet

Sigvart Dagslands musikalske kommentarer bl.a. til dualismen i gleden (”Sangen om gleden”), og utviklingen i det nye Europa (”Festung Europa”). 1992


I min fars hus er det mange rom og de fleste av dem er i kjelleren

Et nytt møte med Alf Prøysens visekunst. Den skjulte Prøysen, langt borte fra kos og lun familiehygge. Med Jørn Simen Øverli 1991


Messe for en såret jord

Av Ketil Bjørnstad og Erik Hillestad med Oslo Kammerkor og Randi Stene. En smertefull erkjennelse av menneskenes tvetydige forhold til jorda, vår mor, et drama mellom universets blå juvel og dens beboere skrevet med messeleddene som renningen i tekstveven. 1991


Levende bandasjer

Med Jørn Simen Øverli. Tekster og melodier av den russiske gitarpoeten Vlamidir Vysotskij. Åpner opp noen fliker av den russiske folkesjel som både overrasker og forvirrer. 1989


Mitt ville hjerte

Kari Bremnes debutalbum med tekster av Tove Ditlevsen. Grensesprengende i forhold til både en viseplates tonespråk og uttrykk, og i kraft av de dyptpløyende tekstene om kjærlighetens sårbarhet og livskraft i et kvinnesinn. Fra 1987


På leit

Bjørn Eidsvågs opprør mot de klare og utvetydige svarene i kirke og samfunn. 1984


Passe gal

Bjørn Eidsvågs famøse album med ”Eg ser”, ”Passe gal”, ”Klovnar” og mange andre av hans mest kjente sanger fra 80-tallet. Et urovekkende møte mellom teologi og psykiatri. 1983


Noen må våke

Svein Ellingsens intense livsfølelse i salmevers, bl.a. ”Noen må våke i verdens natt”, fremført av Nordstrand Kirkekor m.fl. i 1978


Jeremias’ klagesanger

Profetens rop over Israels vanskjebne, et ekko som runger gjennom historien og kastes tilbake av mørke klangflater. Av Kjell Mørk Karlsen, framført i 1976