Fortellingenes kraft
Leder - 23/05/2017
Av berit
Med ordets og troens makt kunne vi organisere tusener til felles store løft og krysse hav, temme naturens krefter, overvinne de store landdyrene, skape imperier og bokstavelig talt flytte fjell. Seinere kom det ene teknologiske fremskrittet etter det andre, de siste århundrene med en kraft som også har potensial til selvutslettelse. Gjennom menneskets historie har evnen til å skape og tro på fortellinger fått avgjørende betydning når stammen, nasjonen eller imperiet har samlet seg om myter og historie. I vår tid er disse felles referansene i ferd med å forvitre. En aggressiv profittjakt og globalisert liberalisme har svekket nasjoners og unioners evne til å samle innbyggerne til én felles fortelling. USA er landet som mer enn noe annet har ribbet sin befolkning for slike felles referanser. En kommersialisering av definisjonsmakten paret med teknologiske muligheter for ensretting har skapt lukkede rom der motforestillinger mot en sosial gruppes syn blir betraktet som fiendtlige, og der hver del av samfunnet dyrker sin ene uimotsagte sannhet. Det er paradoksalt, for dette landet har lovprist friheten til å kunne ytre seg, og man skulle tro at frie valg gir videre horisonter. Men hva hjelper det, når både teknologien og markedet er på latskapens side og hjelper befolkningen til å søke bekreftelse i stedet for å gi tanken nye utfordringer? Resultatet er et dypt splittet samfunn. Det har vært splittet lenger enn mange har vært klar over. Først gjennom prosessene rundt siste presidentvalg har dybden og dimensjonene over kløftene mellom de ulike gruppene kommet til syne for en hel verden. I Europa ser vi liknende utviklingstrekk. Og globalt er vi alle utsatt for de samme kreftene som tørker ut og svekker kraften i det samfunns-limet som skapes av en felles fortelling. Mange faktorer har bidratt negativt. En av de nyeste er nettbasert nyhets- og kunnskapsformidling som forsterker allerede rådende oppfatninger innen en sosial gruppe. I samfunn med store forskjeller og motsetninger får denne faktoren mangedobbel kraft. I Norge er vi bedre stillet enn mange land og regioner. Selv om vi utsettes for de samme globale utviklingstrekkene innen teknologi og media, så har vi fortsatt en grad av likhet og mange nok elementer som forener oss. Enn så lenge har vi politiske partier som i stor grad deler samme grunnfortelling om hvem vi er som folk, vi har en distriktspolitikk som varierer i styrke fra parti til parti, men som ingen kan stryke fra dagsorden. Vi har også ett dominerende kringkastingsselskap som riktignok har delt oss opp i sosiolekter av ulike slag med sine mange kanaler, men som likevel skaper møtepunkter for hele befolkningen. Og vi har kongehuset som har maktet å fornye en felles visjon om Norge på en inkluderende måte. Det skal stor visdom til både for politiske ledere og for folk i sin alminnelighet å navigere godt i tiden som kommer. I første omgang er det viktig å definere, styrke og utvide alt som forener og være nøye med å inkludere alle grupper i den store fortellingens ”vi”. Dernest må vi ta religionenes potensial til å samle alvorlig: Ved å anerkjenne deres betydning - og ved å være kritiske når de knyttes til makt, blir hegemoniske eller misbrukes til å fremme splid. Erik Hillestad, mai 2017
