Nobelkonserten undergraver fredsprisens idé

---

Av andreas

 

Uavhengig av hvor klokt det var å gi Nobels fredspris til Obama, kan det vanskelig benektes at Nobels fredspris gjennom de siste 13 år har gjort et knefall for amerikansk kultur og estetikk. Dette er paradoksalt ettersom Amerikansk kulturell dominans i verden har vist seg lite fredsbyggende.

 

Om Nobelkomiteen ikke selv ser at Nobelprisens knefall for amerikanske verdier er kontra produktivt for verdensfreden, så vil kanskje klodens befolkningsutvikling en gang innhente medlemmenes bevissthet. Den dagen det faktum at de fleste mennesker bor i Asia går opp for Geir Lundestad og komiteen på et dypere plan enn som et tallmessig faktum, vil den rent kommersielle drivkraften som synes å være den eneste gyldige der i gården kanskje til slutt overbevise dem om at det gir et større nedslagsfelt for prisens prestisje å bl.a. satse litt mer på Asiatiske TV-selskaper og artister til konserten den 10. desember. Nobelinstituttet misbruker for tiden en gyllen sjanse til å skape en global artistmønstring med bred, folkelig oppslutning internasjonalt.

 

Det er trist for Norge og for ideen bak Nobels fredspris at vi i det lengste tviholder på det amerikanske hegemoniet og Hollywood. Dette handler om større ting enn å forsterke Nobelprisen som merkevare i retning vest, - i miljøer vi tradisjonelt har likt å gjøre vår hoser grønne hos som nasjon.

 

Faktisk kan det vise seg direkte fredshemmende å fortsette med Amerika-sporet når programledere, konsept og artister skal velges ut. Mange av faktorene som er konfliktdrivende i verden i dag bunner i at Amerika og Storbritannia i århundrer har hatt en kulturell dominans i verden. Det kunne være interessant å vite om Nobelkomiteen over hodet har reflektert over hvordan det kan oppleves for en inder, en kineser, en palestiner, en iraner, en kenyaner eller en fra Khazakstan å se at Nobelprisen estetisk og kulturelt i økende grad assosieres med USA.

 

I 1996 da Nobelkonserten ble forandret fra å være et innholdsspekket show i Nationaltheatret med fokus på prisvinnerens kultur og prisens ide, til å bli et amerikansk stjerneshow i Spektrum, kunne man på ett plan forstå logikken i å gi TV-giganter fra USA anledning til å sette premissene for innholdet i fredskonserten. Det handlet om å skaffe rask tilgang til mange seere, og det fikk man. Men siden den gang har det i økende grad blitt tydelig for en hel verden at den vestlige arroganse har gitt næring til ulmende aggresjon i mange land, og at mange av tidens mest blodige konflikter har med dette å gjøre. I tillegg har profesjonaliteten og nedslagsfeltet til store TV-giganter i Øst vokst betydelig.

 

Men så lenge Amerika-eksperten Geir Lundestad rår grunnen i Nobelinstituttet og ingen i Nobelkomiteen synes å være opptatt av kulturens betydning og mulighet når prisens idé skal kommuniseres ut i verden, venter vi ikke store forandringer.

Det begynner å bli på tide med en alternativ fredskonsert, i samarbeid med for eksempel Al Jazeera.

 

Erik Hillestad