Månedens anbefaling
nyhet - 25/01/2012
Av andreas
Er det makt i de foldede hender?
I 2001/2002 gikk jeg på Viken folkehøyskole av en enkel grunn: Viken – Best På Musikk.
I dag rir denne folkehøyskolen under fanen Viken – Musikk For Livet, som omtrent er like pretensiøst, men jeg velger å gi min stemme til det gamle slagordet hvis oppgave er å snakke rett til hjertet på livskåte tenåringer som vil søke livet blant strenger og tangenter. Viken var da, som nå, eid av Normisjon og hadde en sterk standing i det mer pietistiske kristen Norge. Det jeg opplevde på Viken var en gjeng ungdommer, oppfostret på lovsang og ten sing og så til de grader mettet på salmer at selv Blott En Dag fikk de til å brekke seg så teen kom i retur på fellestoalettene. Til tross for mine utallige forsøk på å passe inn ble det for meg viktig å være en motvekt til det jeg møtte på Viken. Senpubertal trassalder sier kanskje du, mulig det sier jeg. Uansett resulterte dette i en enorm trang til å nettopp dykke ned i salmenes forunderlige verden. På dette tidspunktet var mitt forhold til salmer basert på mormor som til stadighet klimpret på den sure gitaren sin og aller helst, med sin vevre røst, hvisket frem den vakre teksten til nettopp Blott En Dag. Mormors musikkforståelse var tuftet på en blanding av Frelsesarmeen og Alf Prøysen. Et naturlig resultat av at mormor og bestefar var sterkt engasjement i Frelsesarmeen og det faktum at de bodde i Brumunddal. It all makes sense. Frelsesarmeen har jo hele veien tviholdt på å ikke stemme gitarene mer enn høyst nødvendig. Til deres forsvar opptrer de ofte ute i kulda, under ekstreme forhold og det står det en enorm respekt av. Bortsett fra mormor, var min salmehorisont noe smal, dette til tross for at min farfar var klokker diakon i Lademoen kirke og min far var ivrig tilhenger av den danske friskolebevegelsen hvor det florerte av Grundtvigske salmebøker.
Det jeg oppdaget i mitt senpubertale salmedypdykk var et vel av nydelige, flotte og sterke salmer. Ofte med relativt enkel, men usedvanlig smakfull akkordprogresjon og tekster som får deg til å skjelve i buksene i skrekkblandet fryd. Det er til dags dato intet metall-band som har gitt meg den samme motstanden, eller har fått meg til åpne øya på samme måte som for eksempel salmen De Nære Ting. Idet Trond Granlund når siste vers og konklusjonen kommer får den meg til ta meg selv i nakken langt hardere enn noen skolelærer noen gang har fått til.
Jeg lot disse oppdagelsene synke litt inn noen år og gav temaet jevnlig oppfrisking ved å lytte til for eksempel Perleporten (Frelsesarmeen) og Trond Granlund, men den store påminnelsen kom da jeg ble med min gode venn Simen Eidsvåg på Sigvart Dagsland konsert i Jakob Kirken. Det var en konsert ment for å promotere hans siste album: Sigvart Dagsland - Bryllups- Og Begravelsesorkester, en plate jeg for så vidt hørte på en del i etterkant, men for meg strakk denne opplevelsen seg enda litt lenger idet jeg i min spotifyiver hørte enda litt mer på Sigvart enn det som var planen. Dette førte meg helt frem til platen Det er makt i de foldede hender.
Selvfølgelig via De Umulige fra platen med samme navn. Fytti rakker’n som den svinger!
På platen Det Er Makt i De Foldede Hender blir man badet i salmeperle etter salmeperle med et vel av flotte arrangementer og denne platen utgjorde på mange måter refrenget til min jul 2011.
Er det makt i de foldede hender? Ja, for filler’n! Så absolutt! Det er så mye makt i disse låtene at de vil blåse fletta av enhver som gidder å sette seg ned å virkelig lytte. Norges freskeste musikere, blant annet Terje Rypdal, gjør alt de kan for å flytte lydbildet ut av det vannkjemmede kirkerommet og inn fletteblåsingens tjeneste, men det er jo i virkeligheten tekstene som tar rotta på meg. Det er tekstene som får meg til å åpne øya og tenke meg om en gang til før jeg står opp om morgenen. Hvis du ikke har hørt denne platen enda ber jeg deg på det sterkeste om å sette av 49 minutter, spenne deg fast i godstolen og la salmene ta et skikkelig balletak på deg! (Dette er ment som et kjønnsnøytralt utsagn) Lykke til.
Takk til mormor, Sigvart Dagsland og KKV for at dere holder meg i øra!
Rocka hilsener fra salmeelskeren Øistein Markus Holm.
