Hvorfor gir Norge blanke i nettpiratene?

---

Av andreas

Norge er et fristed for folk som bruker internett til kriminell atferd og gjør seg rike på å stjele og videreformidle åndsverk innen film, musikk og litteratur. Skadeomfanget for skapende og utøvende kunstnere er betydelig. At nye, lovlige distribusjonsformer fjerner problemet er en myte. Sannheten er at det eneste som gir målbare resultater i våre naboland er rettsforfølgelse av misbrukerne. Svært mange i de næringene som er berørt av åndsverksloven blør i alle retninger som følge av at rask vekst i piratvirksomhet og etableringen av dårlige forretningsmodeller for digital distribusjon inntreffer samtidig.

I Sverige har man en egen avdeling i politiet med syv heltidsansatte etterforskere som bare jobber med pirateri innen musikk og film. En egen statsadvokat er dedikert til dette området. Mer enn 120 politiaksjoner i 2010 og 125 i 2011 har resultert i at 15 straffesaker for tiden er løpende. I tillegg har flere rettskraftige dommer fra 2009 og 2010 resultert i bøter og fengsel i inntil to år. Det svenske politiet har også fått hjemmel til å slå til mot servere som brukes av pirater. Det jobbes også med lovhjemmel for stenging. I Danmark har de på basis av lovhjemmel klart å stenge The Pirate Bay, og danskene har for tiden fem sivile og fire kriminalrettsaker gående på dette feltet. På Island gjorde politiet ni raids og foretok 11 arrestasjoner i 2010. Finland hadde 38 saker mot nettpirater i 2011. Resultatene i alle disse landene er synkende misbruk og lovbrudd. Når media skriver om politiaksjoner mot pirater, har det en betydelig avskrekkende effekt på så vel pirater som den delen av publikum som lar seg friste til misbruk.

Men Norge er den store sinken i den nordiske klassen. Vi hadde fram til 2007 gjennomsnittlig én sak i året som kom opp for domstolene, men siden har ingen saker blitt reist, bortsett fra ett søksmål reist i 2009 av en samlet musikk- og filmbransje mot Telenor med krav om å stenge The Pirate Bay. Saken ble tapt i to rettsinstanser, fordi loven på tross av EU-direktiver ikke er tilpasset den digitale tid. Samtidig har misbruket de siste fire årene steget bratt. Politiet hevder at de har for få ressurser til å foreta seg noe utslagsgivende. Det er lite trolig at oljelandet Norge i dette fremstår videre troverdig for våre naboer. Nå opplever de at Norge representerer en lekkasje, og at krefter de prøver å bekjempe flytter servere og adresser til oss for å kunne operere mot våre naboland.

Kulturministeren og justisdepartementet ønsker å fremme lover som bidrar til at politi, rettsapparat og rettighetshavere kan gjøre noe offensivt med situasjonen. Men forslaget som så langt er antydet er forsiktig, og det er ennå uklart om dette får høy nok prioritering i regjeringen som helhet til at vi vil se at noe skjer ”på bakken” i form av at politiet virkelig prioriterer slike saker.

Det som trengs er anledning til å stenge servere som påviselig tjener som base for piratvirksomhet, slik man allerede kan i Danmark. Videre trenger vi hjemmel for å kreve at Telenor og andre aktører gir tilgang til misbrukernes nettadresser, slik at de kan få en mail-advarsel om at de holder på med noe ulovlig. Og aller viktigst: Politi og rettsapparat må gis ressurser til å aksjonere mot bakmennene.

Erik Hillestad, musikkprodusent og tekstforfatter