Aslak Borgersrud - Det er valgfritt å irritere seg

“Nå lever jeg ikke av musikk. Dermed kan jeg lage akkurat den skiva jeg har lyst til å lage. Eller, kanskje ikke den jeg har lyst til å lage. For det er skummelt og ubehagelig, dette. Men det er den beste skiva jeg kan lage. I hvert fall nå,” sier Aslak Borgersrud.

Han synger i en røff stil og med et skakt og rart komp. Men han synger. Han rapper ikke. Det nye albumet heter ”Det er valgfritt å irritere seg”. Her er noen av hans egne ord om prosjektet:

“Jeg begynte å lage disse låtene mens jeg fortsatt var med i bandet. Helt tilbake til 2008. Men jeg gjorde det i hemmelighet, uten å fortelle det til de andre gutta. Jeg bestemte meg for ikke å rappe, og det var et vanskelig valg. Jeg bestemte meg for å gå veldig organisk, og det var et vanskelig valg også, om ikke annet reint praktisk. Og så bestemte jeg meg for å jobbe sammen med Jester som produsent. Hvorfor Jester? Vel, det var ikke akkurat over bekken; Jester har vært en av de viktigste produsentene for Gatas Parlament oppigjennom. Men jeg har alltid følt at Jester har i seg noe mye mer enn streite hiphop-beats i fire fjerdedeler, 16 takter og vers-refreng ferdig-med-det.”

Det er Jester som har satt sammen kompet hans, og blant musikerne som spiller er Olav Bakke (klarinett), Asle Gauteplass (trompet), Kriss Stemland (trekkspill/pumpeorgel/piano), Ole Marius Melhuus (kontrabass), Nicolai Hængsle Eilertsen (el-bass), Mari Ystanes Fjeldstad (fiolin) og Arne Fjeld Rasmussen (munnspill).

Temaene kretser om hverdagslivets og kjærlighetens mange trivialiteter og komplikasjoner med en del politiske over- og undertoner. Humoren ligger småfrekt på lur i annenhver linje. Aslak sier det slik:

“Tekstene ble også annerledes enn noe annet jeg tidligere har vært med på å lage. Ved å spille det inn i hemmelighet, uten noen forbindelse til Gatas-universet eller -reglene, fant jeg fram til noen historier jeg aldri har turt å skrive før. Og jeg skreiv dem på måter jeg aldri har skrivi før. Resultatet ble sanger om kjærlighet, om barn, om livet og om meg sjøl.”

Innspillingsteknikken har begynt med vokalen og bygget opp musikken rundt den mens han andre ganger har brukt samples som utgangspunkt, Som opplevd musikk er sjangeren definitivt visesang, og Aslak synger helt klare og distinkte melodier for første gang i sin platekarriere. Utgiver er (tross en del teologiske uenigheter) Kirkelig Kulturverksted.

brev-fra-aslak