Kjetil Bjerkestrand - Stabat Mater

For første gang på 40 år har Kjetil Bjerkestrand skrevet et verk som ikke var bestilt til et prosjekt. Og hva valgte han å skrive? En dødsmesse. Nå er verket ute på plate, og det er en mektig, til dels voldsom opplevelse å lytte til det. Arve Tellefsen (fiolin) og Live Maria Roggen (vokal) har sentrale roller omgitt av strykere og elektronikk som former et fargesterkt og dynamisk landskap omkring dem. Det er Øystein Moen og Kjetil Bjerkestrand selv som spiller Minimoog Voyager, og på stryk hører vi Trondheimsolistene under ledelse av konsertmester Tino Fjeldli. Verket har sju satser, og de gamle messetekstene fremføres på latin og engelsk.

Kjetil Bjerkestrand har gjennom en lang karriere skrevet musikk i et stort antall sjangere, og han har alltid vært en ettertraktet samarbeidspartner for artister og orkestre, og han har også tidligere utgitt plater under eget navn («Piano poems» KKV 2010). Her beskriver han hva som fikk ham til å komponere uten bestilling og deadline:

For noen år siden sa min lege til meg at jeg måtte sykemelde meg; jeg hadde kjørt litt hardt. Jeg spurte ham; Da kan jeg vel ikke skrive musikk heller? Jo, sa han, men ikke med tidsfrist. Det var da jeg begynte å skrive «Stabat Mater», sats for sats, uten tanke på at det måtte være ferdig til en bestemt tid. Jeg kunne kalt verket «Stabat Mater- musikk uten deadline»

Kjetil Bjerkestrands venn og samarbeidspartner gjennom mange år Arve Tellefsen fikk høre litt av det han jobbet med, og uttrykte et umiddelbart ønske om å få det nye verket urframført på Oslo Kammermusikkfestival i 2017. Og slik ble det. Underveis i komponeringen mistet Kjetil faren sin. Opplevelsen av farens fredfulle død fikk ham til å avslutte det dramatiske, til tider ganske mørke verket med den fredfulle og uendelig vakre satsen «Into Paradise», tilegnet faren.

Omslaget til platen er «Rainbow Crucifixion» av Sverre Bjertnæs, et bilde som Kjetil Bjerkestrand hadde med seg under hele skriveprosessen. Det viser en korsfestet Kristus mot en regnbue-bakgrunn. Stabat Mater betyr «Der sto moren», og med valget av motiv på forsiden indikerer komponisten at lytteren trer inn i Jesu mors situasjon der hun betrakter sin døende sønn.