Nordstrand Kirkekor - Lovsang fra to sider

Lovsang fra to sider

Lovsang er ikke bare jubel. Den kan ha undertoner av stillhet og meditasjon som i Trond Kvernos melodiøse “Completorium Norvegicum” hvor sangen akkompagneres av fløyte, gitar og bass, men den kan også inneholde elementer av rop og falmende usikkerhet slik som i Hans Dramstadts eksperimentelle Messe om Guds kjærlighet.

Helt siden århundreskiftet fra 1800- til 1900-tallet hadde kirkemusikken vært inne i en omskiftende og vanskelig utviklingsperiode. Etter bruddet med romantikken forsøkte man å finne nye veier. På kunstmusikkens område forsøkte kirkemusikerne å følge verdensutviklingen med en stilistisk spennvidde som strakte seg fra Hindemith'sk Neoklassisisme til wienerskolens tolvtoneteknikk

Avstanden mellom den konserterende kirkemusikken og den musikk som kunne sies å høre hjemme i en gudstjenestelig sammenheng ble bare større og større. Den gudstjenestelige “bruksmusikk” tok i første omgang utgangspunkt i gjenopplivingen av den protestantiske koral og gregorianikken. Dette førte til endel pastisj og stilkopier, men også til en viss fornyelse.

I Norge var 1960-tallet en spennende periode med hektisk musikalsk aktivitet og store motsetninger. Ten-singbevegelsen og ungdommens ønske om pop og jazz i kirken skapte sterk debatt, mens noen av våre fremste komponister, som Nystedt og Hovland vakte oppsikt med sine nye gjennomkomponerte gudstjenester med innslag av dans og radikale musikalske virkemidler. Alt dette hendte mens restaureringsbevegelsen enda ikke hadde maktet å virkeliggjøre sin drøm om å fornye kirkesangen gjennom den rytmiske koral og gjennom en liturgisk musikk som bygde på en rik og uslitelig melodiarv.

Sammenlignet med denne tiden var 1970-årene en periode der de skarpe kanter og motsetninger ble noe avslepet. Mye moderne og radikalt er godtatt og en god del av “ungdomsmusikken” passerer uten de store avisoppslag.