Mahsa og Marjan Vahdat - Twinklings of hope
To av Irans mest uttrykksfulle stemmer tolker klassisk og samtidig persisk poesi i en foredlet tapning bygget rundt deres persiske ensemble.
Vinner av "12th indepentend music awards"! "Magical voices".
To iranske søstre og deres kamp for å beholde håpet ”Twinklings of hope” De er sangere i et land hvor regimet ikke aksepterer at de synger. De har ingen scene, ikke noe publikum å synge for. Likevel synger de, og de er de dyktigste blant 70 millioner. Søstrene Mahsa og Marjan Vahdat er usynlige i hjemlandet sitt. De er profesjonelle sangere av ypperste kvalitet som bryter loven hver gang de utøver yrket sitt.
Nordmenn og mange andre i Europa har lært dem å kjenne gjennom CD-prosjekter med Knut Reiersrud, Tord Gustavsen og andre norske musikere. Kirkelig Kulturverksted oppdaget dem gjennom arbeidet med ”Lullabies from the Axis of Evil”. Erik Hillestad ble sterkt grepet av uttrykket deres og den kvaliteten han opplevde da han møtte dem i Teheran i 2003. Det førte til mange utgivelser med ”Songs from a Persian Garden” (2007) som den første.
Nå er de to søstrene ute med en ny plate hvor de rendyrker sin persiske stil uten hjelp fra noen vestlige musikere. ”Daram Omidi - Twinklings of Hope” er et album med søstrenes persiske ensemble. Det består av Atabak Elyasi (setar), Pasha Hanjani (ney-flyte) og Ali Rahimi (daf-tromme), foruten de to sangerinnene selv.
Plata er innspilt i et gammelt persisk harem. Med persisk poesi av gammel og ny dato som fundament har de sammen med ensemblet sitt gjennom mange år modnet fram noen versjoner av egenkomponert musikk. Kirkelig Kulturverksted ønsket å la dem slippe til helt og fullt på egne premisser, og Erik Hillestad gjorde en innspilling i en gammel patrisiereiendom i Teheran i august i 2011. I den store parken som omgir de gamle paviljongene som i dag huser den italienske ambassaden i Teheran ligger det gamle haremet som stedets opprinnelige eiere en gang hadde i bruk. Vakre rom med en fin akustikk. Her fant innspillingen sted, og omslaget på den nye platen er rikelig forsynt med fotografier som viser rommene, prosessen og detaljer av keramikkrelieffer i tradisjonell iransk stil som dekorerer veggene.
Dikt av Hafez, Attar og Rumi veksler med moderne diktere fra Irans rikholdige poetiske tradisjon. Mahsa og Marjan Vahdat kan synge på scener utenfor sitt hjemland. De får jevnlig invitasjoner fra land i Europa, Amerika og Asia. Men savnet etter å kunne formidle til sitt eget folk og bli respektert for den profesjonen de har valgt seg er stort. De bærer et ukuelig håp om at det en gang skal bli mulig for dem å opptre på de store scenene i hjemlandet, hvor det i dag bare er menn som får lov til å opptre.
Del Utgivelse