Den libanesiske artisten og låtskriveren Tania Saleh utgir et album som feirer og betrakter kvinnelighetens kår fra ulike vinkler, og spesielt den virkeligheten en fraskilt kvinne må forholde seg til i et land som Libanon

Retten til å bestemme over egen kropp, midtlivskriser, forfengelighet, hyper-konsum, sosialt press, avhengighet av den virtuelle verden og urettferdigheten i et patriarkalsk Midtøsten-land er elementer som omtales i tekstene hun selv har skrevet. Alle melodiene på det nye albumet er også skapt av henne.

Selv betegner hun stilen på sitt nye album som «Indie Arabic», middelhavsmelodier arrangert for tradisjonelle arabiske instrumenter og en klassisk strykekvartett, alt innsvøpt i et elektronisk lydlandskap som pendler mellom alternativ rock og trip-hop.

Tania Saleh begynte et samarbeid med Kirkelig Kulturverksted I 2013, og «10 A.D.» er den tredje utgivelsen hennes på selskapet. Denne gangen er det Øyvind Kristiansen som produserer musikken sammen med Tania selv, og det norske bidraget på platen er i tillegg til Kristiansens pianospill og programmering, en strykekvintett fra Oslo. Øvrige musikere er alle fra Egypt, hvor en del av innspillingen foregikk av oud, kanoon, trompet, gitar, trommer, kontrabass og arabisk perkusjon og av Tanias egen vokal. Miksingen ble gjort av Martin Abrahamsen i Rainbow studio.

Som i andre deler av den arabiske verden, har kvinner i Libanon minimale rettigheter. Alt måles etter hvilken tilknytning hver enkelt har politisk, sosialt og i forhold til stamme og religion. På grunn av ulike tabu-systemer, kontroll og forventninger fra hver gruppering er ytringsfrihet, trosfrihet og frihet til å bestemme sitt eget kjærlighetsliv utenkelig for kvinner. Tanias ambisjon med det nye albumet er å formidle hvordan en skilt kvinne som henne selv forsøker å takle livet midt i en slik verden.

Tania opplever at i Libanon blir kvinner urettferdig behandlet. De er underbetalte på arbeidsmarkedet og diskreditert. Kvinner som hevder sine rettigheter blir ofte betraktet som for ambisiøse, for sta, for tydelige på egne meninger og for krevende. En skilt middelaldrende kvinne har små sjanser til å finne en partner, hun er for gammel for unge menn og for ung for de gamle.

«Jeg lever i en region hvor inspirasjonen er umålelig stor, men hvor det ikke finnes statlig

støtte til kultur» sier hun. «Jeg har skrevet mange sanger om situasjonen vi lever under i Libanon, i en spagat mellom en nostalgisk idé om et land vi har hørt om i sanger, men som vi aldri har eid, og vår uendelige tørst etter den økonomiske velferden og kulturelle åpenheten vi ser i andre land. Resultatet er at vi over tid mister vår følelse av tilhørighet til et land vi kan kalle vårt eget».

Tania Salehs nye utgivelse er støttet av det norske Utenriksdepartementet.

 

 

 

Del utgivelse