Folkeviser fra Oslo

Jørn Simen Øverli har sparket i grus, tuster og stubber i Hovedstaden og dens nærmeste oppland og funnet fram et stort antall viser som må kunne betegnes som folkeviser fra Oslo-området. Alle har opprinnelse og referanser innenfor markagrensa. Med seg har han Stian Carstensen (trekkspill, banjo, fløyte og pedal steel), Frode Haltli (trekkspill) og Øyonn Groven Myren (sang), og dette ensemblet, hvor Jørn Simen selv er hovedvokalist og spiller akustisk gitar, har satt hverandre stevne i Sørkedalen Kirke og her fremfører de 20 viser fra Nordmarka.

Når vi sier Oslo Sentrum, så tenker de fleste på Spikersuppa, Dasslokket, Plata eller Stripa. Men sannheten er at hvis man prøver å omdanne Oslokartet til en skrå ellipse mellom Kirkeberget i Nordvest og Siggerud i Sørøst og søker mot sentrum i den, så kommer man til et sted i skauen midt mellom Sognsvann og Maridalsvannet hvor de fleste innbyggere for tiden er ekorn og skogmus, papirløse individer med oppholdstillatelse. Oslo Sentrum er egentlig i Nordmarka, i kjerneområdet til de skogene som har vært arnestedet for så vel norsk industri som norsk friluftsliv og skisport.

Når vi hører begrepet folkemusikk og prøver å forestille oss det landskapet hvor gamle sanger og slåtter har blitt til, så er det fort gjort at det første som kommer fram på netthinnen er en dal i Telemark eller en grend i Valdres. I hvert fall snakker vi sjelden om folkeviser fra Oslo. Men selvsagt finnes de. Man må bare ta en liten trikketur til Sognsvann eller en bussreise til Sørkedalen, så vil gårder og tufter dukke opp hvor mange gamle og nye viser er blitt til, viser som vitner om begivenheter, stemninger, personer og små og store drama i nær og fjern fortid.

Den tradisjonelle definisjonen av folkeviser er at det er melodier og tekster som ikke har noen kjent opphavsperson, men som har levd på folkemunne. Men selvsagt er alle folkeviser skapt av noen en gang. Og grunnen til at de er ”anonyme” er at komponist og tekstforfatter er gått i glemmeboka. Kanskje er de blitt forandret gjennom generasjoners bruk, men også bak forandringene står det personer med navn og ansikter.

Det er bevissthetsutvidende å tenke på det materialet Jørn Simen har gravd fram som folkemusikk fra Oslo, og selv om en del av opphavsfolkene er kjente navn, så hører det med i den samme kategorien. Det hele er en ubrutt tradisjon som stadig videreføres, og sammen med et interessant materiale som forteller om begivenheter og folk som ligger et stykke tilbake i tid, har Jørn Simen også tatt med noen eksempler fra vår egen tid som tydeliggjør dette.

Blant visene som er med i dette utvalget finner vi Sørkedalsjenta og Månevise av Prøysen, Tømmerhoggervise av Hans Aleksander Hansen, Marsjkonkurransen av Finn Bø og en lang rekke viser av ukjent komponist og forfatter.

Opptaket er gjort av Martin Abrahamsen og produsent er Erik Hillestad.

 

Pressebilder:

Jørn Simen 1 (foto: Knut Utler)

Jørn Simen 2 (foto: Knut Utler)

69 markaviser i en sangbok

Parallelt med cd-utgivelsen «Markaviser» gir Jørn Simen Øverli ut en visebok på Ford forlag. Les mer om boka her.

ENGLISH:

Jørn Simen Øverli has kicked around the streets of the Norwegian capital and its immediate surroundings and found a large number of what we can call Oslo folk songs. All the songs originate and refer to Oslo and the greater Oslo area. Joining him are musicians Stian Carstensen (accordion, banjo, flute and pedal steel), Frode Haltli (accordion) and Øyonn Groven Myren (vocals). This ensemble, with Jørn Simen singing and playing acoustic guitar, has come together in Sørkedalen church to perform 20 songs from Nordmarka, the popular area of forest and fields in the Oslo area.

If we speak of the centre of Oslo, the locals would think of the many familiar, famous and infamous spots, like the Royal Castle, the main street Karl Johan, or “plata”, where some of the less fortunate hang out. But, truth be told, if you draw lines on the city map to find the geographical centre of the greater Oslo area, you’ll find that the actual centre is not downtown, but rather in the forest between some of the urban sprawl. Most inhabitants here are squirrels, wood mice, birds and a few of the homeless. The “centre” of Oslo is thus actually in the forests and fields of Nordmarka which has been a centre for Norwegian industry, recreational activities and skiing.

When we hear the term «folk music» we tend to envision the landscapes where old songs and folk tunes came into being, so what quickly comes to mind is a distant valley in Telemark or a quaint rural village in Valdres. Folk songs from Oslo do not so easily come to mind, even though they exist, of course. Just take a trip to the outlying areas of Oslo, for example Sognsvann lake or Sørkedal valley, where you will find old farms and remnants of crofts where old and new folk songs came into being, songs that recall events, moods, persons and dramas large and small in the distant and near past.

The traditional definition of folk songs is that they are melodies and lyrics with no known originator, but which have been passed down from one generation to the next. But of course all folk songs were created by someone, some time. Perhaps they have become «anonymous» because the composer and lyricist have been forgotten. Perhaps the songs have also changed over the generations, but these changes were also made by people with names and faces.

It is enlightening to reflect on the nuggets of songs Jørn Simen has found and called folk music from Oslo, and even if some of the songwriters have familiar names, they still belong to this category. These songs belong in an unbroken tradition that lives on from generation to generation, and along with interesting material narrating events and people farther back in time, Jørn Simen has also included some examples from the present showing that this tradition is still very much alive.

Among the songs we find «Sørkedalsjenta» (The girl from Sørkedalen) and «Månevise» (Moon song) by Alf Prøysen, «Tømmerhoggervise» (Logger’s song) by Hans Aleksander Hansen, «Marsjkonkurransen» (The marching competition) by Finn Bø and a number of songs by unknown composers and authors.

Martin Abrahamsen has recorded the album, which has been produced by Erik Hillestad

Del utgivelse