Uten at det har blitt registrert nevneverdig i vestlige medier, har Egypts president Sisi nylig lansert en ny lov som forbyr alle frivillige organisasjoner i landet å motta støtte fra utlandet. Strafferammene ved brudd på loven er inntil fengsel på livstid og endog dødsstraff. Loven har trolig flere hensikter. Den vil forhindre at Det Muslimske Brorskap og tilsvarende krefter mottar støtte, og den vil bremse vestlig innblanding i landets utvikling.

 

I retorikken som ledsager introduksjonen av loven er kultur spesielt nevnt som et område som har hatt negativ innflytelse i Egypt. Alle kulturelle og humanitære organisasjoner har nå fått beskjed om å registrere seg på nytt i innenriksministeriet innen 10.november. Alle tiltak skal underlegges statlig kontroll.

 

Dette nye og svært overraskende trekket fra Egypts utøvende myndigheter raserer det sivile samfunn i landet dersom det ikke reverseres av parlamentet når det forhåpentlig kommer på plass til våren. Men det er urovekkende at loven i praksis allerede trer i kraft mens Sisi har utsatt valg av parlament og bruker tiden til å stramme maktgrepet rundt stadig flere samfunnsområder. Det er vanskeligere å reversere en praksis enn å nekte den innført. Flere menneskerettighetsorganisasjoner har allerede stengt kontorene sine. Mange som tilhører landets sårt tiltrengte kunstneriske og intellektuelle elite planlegger å flytte ut av landet.

 

All terror og andre ulykker som for tiden rammer Egypt blir av Sisi forklart med utenlandske krefter. Dette kjente knepet går ikke hjem hos alle de millioner av unge som følger med på internett. De sitter meget skuffede tilbake etter at vårvindene fra 2011 har snudd og Egypt er på vei inn i en vintertid som ser ut til å bli vesentlig kaldere enn under Mubarak. Men dessverre har Sisi stor støtte blant svært mange i den eldre generasjon. De kjøper den tryggheten en sterk mann tilbyr i urolige tider, og de tror på ordene om at det er utenlandsk innflytelse som er Egypts problem.

 

Hvor lenge den vinteren Egypt er på vei inn i vil vare vet ingen. Frihetslengtende aktivister og kulturarbeidere forbereder seg på at det vil kunne ta lang tid. Men folk som daglig smaker på friheten de finner i det virtuelle verdenssamfunnet vil ikke kunne holdes nede i et lange løp. Fremtidige revolusjoner kapsles inn og vokser, næret av ord og ideer som alltid finner sine veier til hjertene i dagens verden. Sangene og bildene fra den stjålne våren er som gjæren i den frihetens brøddeig som vokser bak skallet til det en dag sprekker. Et tydelig bevis på kunstens kraft og endringspotensial er Sisis nye forsøk på å kneble den ytterligere.

 

Erik Hillestad

Del artikkel