Et gammelt ord sier at har du først tatt Fanden om bord i båten må du ro ham i land. Om amerikanernes krigføring i Irak er dette et treffende budskap.

De gjorde ubeskrivelig stor skade da de veltet Saddam Husseins regime og erstattet det med kaos. Men når de først har etterlatt seg et land i et vakuum, hvor diabolske krefter nå slippes løs på den arme befolkningen, kan de ikke la dem i stikken.

 

Man kan håpe at USA har lært en lekse om at demokrati ikke kan innføres med makt og at ”you simply don’t invade another country” (Sitat Kerry ved utbruddet av Ukraina-krisen). Men de mange irakere som ikke tilfredsstiller ISILs versjon av Islam (og det er de fleste), har krav på beskyttelse mot den råheten som i disse dager velter innover det gamle Mesopotamia. Vi opplever nå at yazidiene i Sinjar og de kristne på Ninivesletten møter en forfølgelse som minner om folkemordene i Anatolia for 100 år siden.

 

Det er en kollektiv erfaring at amerikansk og vestlig maktpolitisk innblanding i Midtøsten gang på gang har fått katastrofale følger, og at mye av dagens konfliktspiraler i regionen har sin opprinnelse i dette eller blitt dramatisk forsterket av det. Den galskapen må ta slutt. Det må aldri skje igjen. Men har du først tatt Fanden om bord i båten, må du ta bryet med å ro ham i land. Amerikanerne og Vesten som helhet har et ansvar for å bidra til at den utviklingen vi ser i Syria og Irak kommer inn i et spor som stanser opptrappingen til nye folkemord. Og kan mobiliseringen som Obama-administrasjonen nå har satt i gang skje i samarbeid med moderate muslimske krefter i regionen, kan brobyggende, nye allianser dannes. Her ligger det kimer til håp.

 

På et mer jordnært nivå er noe av det viktigste vi kan gjøre her i vest å slå et slag for marginaliserte og forfulgte minoriteter i verden. De største av dem er våre kristne søsken.

 

Erik Hillestad

Del artikkel