Boikott er som regel verken klokt, virkningsfullt eller musikalsk. Men det finnes tilfeller hvor dialog misbrukes og utnyttes, og hvor det blir naivt å fortsette. Norges KFUK/KFUM går inn for boikott av varer fra Israel. Organisasjonen har gitt en god begrunnelse. Motbøren de får gjennom lederartikkel og andre ytringer i Vårt Land besvarer de både klokt og sindig.

 

Fra kultur-hold har vi opplevd det umulig å samarbeide med Israelske kunstnere som ikke er i tydelig opposisjon til israelsk politikk. Når vi samarbeider med palestinske artister og hører deres fortellinger og ser deres maktesløshet, og når vi over tid er nær dem i smerten og krenkelsene de daglig opplever, blir det et svik å invitere okkupantens representanter til samme scene.

 

Det er en begrunnet frykt at boikott vil bekrefte det israelske narrativ om at ”alle er mot oss”. Men Israel har bare en vei ut av den fastgrodde oppfatningen: Et selvvalgt exodus ut av slike forestillinger ved å endre kurs. Ingen ting tyder på at dette vil skje uten press. Israelsk politikk har blitt en demonstrasjon av hvordan alle forsøk på dialog har blitt utnyttet til økt okkupasjon og annektering av eiendom. Hvis Israel hadde gitt etter for kravet fra verdenssamfunnet om å reversere utbyggingen på Vestbredden, så ville de bidra til å gjøre boikott irrelevant. Men de israelske ledernes dobbeltspill med ”fredssamtaler” kombinert med økende undertrykkelse og utvidet okkupasjon, er en langvarig demonstrasjon av arroganse. Gjennom årtier har dette blitt møtt med handlingslammelse av de som støtter statens eksistens. Et hvert kultursamarbeid med annet enn opposisjonelle kunstnere blir i denne situasjonen et idylliserende normalitetsferniss og et større og større svik mot den okkuperte part. Det er også et svik mot mange i den arabiske verden, som opplever at islamister bruker Vestens oppførsel i denne nøkkelkonflikten som drivstoff for en økende radikalisering.

 

Vårt Land mener KFUK/KFUM bommer, og at boikott ikke bidrar til fred. Men spørsmålet er om det er mer fredsskapende at Vårt Land og andre fortsetter å bruke Holocaust som begrunnelse for å unnlate å ta klar og tydelig avstand fra Israels ekspanderende okkupasjon. De synes å tro at Israel mener alvor når de setter seg til fredsforhandlingsbordet, mens all praksis viser at det virkelige målet er å fordrive palestinere tomme for tomme. Israels dobbeltspill er nå så tydelig, at man må velge å ta på seg bind for øynene for ikke å se det.

 

Erik Hillestad

 

Del artikkel