De siste årene har det blitt en populær oppfatning at religion er årsak til terror. At roten til ekstreme handlinger er å finne bak religiøse retningers fromme fasader.

Denne sommeren har avslørt at en slik tanke er en kortslutning. Flere enn før begynner å forstå at religion ikke er opphavet til terrorisme. Men terrorister bruker ofte religioner for å begrunne uhyrlige handlinger. Som regel bunner udådene i angst, avmakt og krenkethet i en eller annen miks. Det ekstreme høyre i Europa var en gang rasister og jødehatere. Nå er de antimuslimer. Syndebukkene for deres egen tilkortkommethet skifter, men at de blir terrorister handler mer om egen avmakt enn om ideologi eller religion. Slik er det med dem som kaller seg muslimske jihadister også. Like lite som Anders Behring Breivik er en representant for kristendommen, er Bin Laden og hans kampfeller representanter for Islam. Men at de bruker Islam og klarer å oppnå en viss heltestatus hos mange muslimer som er krenket av vestlig imperialisme er hevet over tvil.

Det uhyggelige er at i motsetning til Behring Breivik har terror-regimet i Iran, Al Qaida og mange andre terrorister med rot i Midtøsten maktet det de ønsket. De har fått ikke bare konspirasjonstoretikere som Breivik, men også mange vestlige pressefolk, enkelte politikere og store deler av publikum i Europa og Amerika til å bite på tanken om at Islam er årsaken til terroranslagene de har påtatt seg ansvaret for. Dette har fått katastrofale konsekvenser og ført til store lidelser for mange oppriktig troende i verden.

Tenk om Bush-administrasjonen og deres allierte hadde behandlet Bin Laden og hans taliban-bande som kriminelle i stedet for å bite på den kvasireligiøse retorikken deres og gå til retorisk og militært angrep på hele land og kulturer og bidra til å mistenkeliggjøre muslimer over hele verden!

Noen, slik som selvmordsbombere fra Vestbredden og Gaza, er terrorister fordi de er krenket av en okkupant og har mistet troen på livets muligheter. De tyr til religionen for å konstruere en form for overbygning over sin groteske destruktivitet, og det finnes maktmennesker fra egne rekker som hjelper dem.

Andre, slik som Behring Breivik og noen høyre-ekstreme i Europa er bunnløst ensomme, fulle av angst og avmakt som etter hvert kan utvikle seg til udetonerte bomber av hat. Også de tyr til ideologi eller religion for å begrunne hvorfor hatet må få utløp i ødeleggelser og drap. Å påberope seg en guddommelig vilje er alltid virkningsfullt, i hvert fall for en selv og egne meningsfeller. Og det er aldri vanskelig å finne de begrunnelsene man trenger.

For som mennesket selv, er alle hellige bøker fulle av motsetninger og paradokser. Søker man å rendyrke hat og vold, vil man finne også det i de hellige skrifter, bare man er villig til å se bort fra helheten og den dypere hensikt og mening og konsentrere seg om den forenklede karikaturen man trenger til å begrunne ondskapen.

 
Erik Hillestad – 11.08.11

Del artikkel