– Vi driver en beslutningsmaskin som produserer politiske beslutninger hver eneste dag, sa Ivar Vigdenes, politisk rådgiver i Olje og energidepartementet til Dagsnytt 18. den 2.mars. Han ble konfrontert med påstander om at regjeringen presenterer vanskelige avgjørelser i ly av ski-VM. Og han kunne ikke beskrevet regjeringen mer treffende.

Maria Ameli, Hardangermaster og Mongstad. Tre stikkord som får den norske regjeringen til å fremstå som en kald og upåvirkelig maskin.

Det er ikke enkelt å forholde seg til en maskin som har alle økonomiske gravitasjonskrefter på sin side. Hardangersaken og Mongstadsaken er saker som med all tydelighet viser at når beslutningstakere ikke lar hjertets stemme lyde, men endimensjonalt lar alt bero på resonnementer som støtter seg til tall framfor menneskelig klokskap, da får vi en umenneskelig politikk. I Marie Ameli-saken og et ukjent antall liknende saker er prinsipper og prestisje viktigere enn menneskeskjebner.

Og nesten alltid er det angsten for å bruke for mye penger og oppfyllelsen av ett eller flere av maktens regnskaper som er drivkraften bak beslutningsmaskinens bulder gjennom landet.

Dette er provoserende for alle som har et hjerte å tenke med. Det er ufattelig for en bankende og blodig muskel i et menneskeliv som bare har noen få år på denne kloden til å virkeliggjøre livets mening og hensikt, at et skattkammer av rikdom og resurser som vår land er, ikke skal kunne fostre større statsmannskunst enn en som hylles av regnemaskiner og revisorrapporter.

Lytt til sangene og diktene, se på faklene som brenner, ta inn eimen av en klode som forgiftes og svetten av de mange slitne som kjemper for å slippe unna et liv i fornedrelse. Om ikke noe av dette virker, ja da er du en beslutningsmaskin eller en taus betrakter som rammes av minst ett av de to verste skjellsordene som finnes. Snusfornuftig og likegyldig.

Erik Hillestad

Del artikkel