Å selge plata si fra første dag for 99 kroner er det samme som å si at dette er noe dritt. Det er ikke stort mer verd enn plasten og pappen det er pakket inn i.

Det er ille at folk stjeler musikk på nettet. Men det er mye verre at artister og plateselskap devaluerer seg selv og erklærer at musikk skal være så billig at du nesten ikke merker at du kjøper den.

Nå har enkelte plateaktuelle begynt å bli så desperate for å komme på nye salgstiltak at de pisser i buksa for å holde varmen. Det foregår ved at de hopper over alle tradisjonelle salgsledd og legger musikken sin i bunker på Coop og Rema til spottpris. Dermed undergraves de få som er igjen til å satse på salg av musikk, og vi går enda en omdreining i den nedadgående spiralen musikkbransjen har gjennomgått de siste åra.

Neste gang, når alle returene er talt opp og løgnene om høye salgstall er kamuflert så godt som mulig for ettertiden og de igjen kommer med en nyhet, er det et stort spørsmål om det er noen der til å ta den inn og tilby den for salg. For da kan det være en annen artist som er den ene utplukkede som får ligge i hauger og okkupere plassen ved kasseapparatet på Coop. For ikke å snakke om alle tidligere utgivelser artisten og plateselskapet har lyst til at folk skal interessere seg for. De blir ikke tilgjengelige som annet enn noen kjipe, konturløse lydsvermer i cyberspace den dagen den siste platebutikken legges ned.

I tillegg til å grave sin egen grav, graver de også resten av bransjens massegrav. Det er en fattig trøst om de oppnår å få en vakker, forgylt enkeltgrav ved siden av den store, så lenge ingen gidder å legge blomster på noen av dem. Hvorfor skal man vise noen ærbødighet for folk som ikke engang visste å verdsette seg selv?

Erik Hillestad

Del artikkel