Igjen ser vi hvordan store deler av media stiller lydig opp for terrorister og maktprofitører innen det vestlige establishmentet.

Nå skal det være farlig å reise til nær sagt alle store byer i Europa. Terroren kan slå til hvor som helst og når som helst i Tyskland, Frankrike og England: Eifel-tårnet, Louvre, Big Ben, jernbanestasjoner, avgangshaller på flyplasser, shoppingsentre, store hoteller. Regjeringer med USA i spissen fraråder sine borgere å reise, og i hvert fall å oppholde seg på steder hvor mange mennesker samles. Norske utenriksmyndigheter er foreløpig forbilledlig tilbakeholdende med å slå på den store alarmklokken. Men både nyhetssendinger i fjernsynet og diverse aviser bringer og forsterker ukritisk den nyheten som terrorister ønsker mest av alt. Den som fører til økt angst og på sikt driver samfunn til mer kontroll og overvåkning og reduserer frihet og demokrati.

Siden 11-sept 2001 er det forbausende hvordan terrornettverk har fått media over hele linja til danse etter pipen sin. Og det er like forbausende at ikke media ser sitt ansvar, viser at de forstår hvem som tjener mest på de store terroroppslagene og sørger for at angstfrembringende meldinger om terrortrusler og terrorhendelser om ikke forties, så i hvert fall holdes på et nøkternt nivå. Det vi i stedet ser er lange innslag og side opp og ned med angstfrembringende detaljer om bombenedslag og hvilke skrekkscenarier vi kan komme til å oppleve, med kart over tenkelige steder den neste bomben kan havne. Tenk hvor håpløst det ville være å være terrorist dersom de gjerningene de bedriver konsekvent blir nevnt summarisk med små typer. Som en kunngjøring på linje med grå nyheter fra tropiske land når de rammes av sult, massedød og epidemier.

Det er påfallende at nyheten om terrortrusler og ”high alert” denne gang som så ofte før bringes fra anonyme sikkerhetstjenestefolk i USA som snakker til den konservative TV-kanalen Fox News og CNN. Særlig førstnevnte representerer den siden av det amerikanske samfunnet som har mest å tjene på at folk er redde og slutter opp om lover som gir økt makt og innflytelse til politi, våpenføre og våpenprodusenter. Hvor er den kritiske journalistikk som stiller spørsmål ved den regien dette handler om, – den som springer ut fra behovet som deles av terrorister og vestens leverandører av våpen og sikkerhetstjenester? Disse lever i et symbiotisk forhold som tjener på at det gjøres et størst mulig nummer av alle muligheter for terrorangrep.

Kan det tenkes at medias lydighet mot terroristene skyldes at den kommersielle presse er en del av symbiosen? At utsiktene til flere seere eller kjøpere overstyrer den fornuft og klokskap som trengs for å avsløre og motarbeide kreftene som står bak angstbyggeriet på begge sider? Kan det også tenkes at det er ratingens og pengenes gravitasjonskrefter som driver europeisk presse til å la de store amerikanske mediegigantene være ”nyhetsledende”?

Erik Hillestad

Del artikkel