Musikkbransjen er utsatt for et grovt tyveri. Og skurkene er både innenfor og utenfor bransjen selv.

Spotify gjorde sitt inntog i Norge for et år siden og fikk avtale med de norske uavhengige selskapene fra nyttår. I løpet av det første halve året i 2010 falt omsetningen av CD-plater drastisk mye raskere enn den fallende trenden hadde vist de siste kvartalene før. Og det som er minst like oppsiktsvekkende er at også inntekter av nedlasting, som til da hadde steget og seilt opp som bransjens store håp, begynte å stagnere simultant med at Spotifys oppslutning begynte å stige.

Spotify legger hele verdens musikkrepertoar ut til gratis streeming mot at lytteren må finne seg i å høre noen reklamespotter innimellom musikkopplevelsene. Man kan velge fritt blant alle tenkelige låter innen alle sjangere. Spotify selv hevder at det de gjør er å likne med radio, og at bransjen må se på det som en PR-kanal som resulterer i kjøp av musikk. Hvis det hadde vært tilfelle, ville vi sett at salget hadde vist en økning, og i hvert fall ikke falt så drastisk som det vi nå er vitner til. Spotify hevder videre at målet er å få flest mulige over fra gratis, reklamefinansiert drift til en betalt tjeneste hvor det faktisk blir overført penger til artister og plateselskap. I praksis har det vist seg at bare en liten prosent er villige til dette, og pengene som kommer artister og selskap til del også i den betalingsbaserte ordningen er forsvinnende liten.

Nå er det noen i bransjen som likevel tjener på streemingen. Spotify visste fra første dag at de var nødt til å få med seg de store multinasjonale selskapene dersom ordningen skulle kunne bli en realitet. De tilbød dem derfor betydelige forskudd og vesentlig høyere inntekter enn de har tilbudt uavhengige selskap. De multinasjonale selskapene har fått mye av inntektene i form av aksjer i Spotify og får gjennom disse betydelige inntekter i form av utbytte, men ingenting av dette går videre til artistene.

Vi ser med andre ord at de store multinasjonale selskapene er i ferd med i praksis å slå artister og den uavhengige delen av bransjen under seg som lydriker gjennom en ordning som forkynner det glade budskap til alle om at musikk er gratis overalt. Man skulle tro at de store plategigantene EMI, Sony/BMG, Universal og Warner skyter seg selv i foten med slike ordninger, men mye tyder på at utbyttet av reklameinntekter og andre sideeffekter er stort not til at dette lønner seg for dem, og så slipper det å betale royalty videre til artistene for den inntekstandelen som gjelder aksjeutbytte.

Det konkurransevridende aspektet ved Spotify er så alvorlig, at det er et spørsmål om dette er en sak for kultur- og næringsmyndigheter. I tillegg kommer de kulturpolitiske aspektene hvor det er liten tvil om at kvaliteten på musikkproduksjon på sikt ikke vil få ressurser nok til å kunne opprettholdes. Men uansett er det tvingende nødvendig at den uavhengige delen av musikkbransjen sammen med artistene melder seg ut av denne uverdige ordningen. Vamp har allerede gått foran, og enkelte selskaper som har kontrakter som gjør det mulig har allerede trukket seg. De fleste norske selskaper har kontrakter som varer ut året, og fra da av vil det bli umulig for Spotify å tilby det meste av det som produseres av norsk musikk.

Erik Hillestad

Del artikkel