Verdens ytterpunkter har kommet hverandre nærmere. Mennesker reiser og flytter og beveger seg omkring på jorderik. Vi kan nesten snakke om en ny folkevandringstid.

Vi er en befolkning av pilegrimer og veifarende, og mens verdens ledere og medienes mytomaner prøver å vise motsetninger og konflikter mellom Guds barn, viser våre hjerter at mennesket er det samme til alle tider.

Vi kan si at vi tilhører forskjellige religioner og tradisjoner. Vi kan si at vi tror forskjellig, men våre gjerninger avslører oss. Våre gjerninger viser at vi alle strever med å forsake mammon og tro på kjærligheten og nåden. Og troen på Guds nåde og den uttalte avhengigheten av den har vist seg å være mer utbredt og variert i verden enn den lutherske kristendomsundervisningen fortalte oss.

I Salmenes bok (Salme 145) står det: ”Stor er Herren, ja, høylovet er han, uransakelig er hans storhet”. I mange byer i verden uttrykkes det samme slik: ”Allah ou akbar”. Måtte disse ordene bli brukt som et uttrykk for frihet, slik den nye opposisjonsbevegelsen i Iran gjør det, ikke til makt og tvang slik det så altfor ofte skjer når mennesker tar Guds storhet og makt til inntekt og garanti for sin egen.

Gud har gjort seg avhengig av mennesket med alle sine svakheter. Det er en del av hans kjærlighets vesen. Men vi svarer så altfor ofte med å demonstrere en innbilt styrke. Og vi har så vanskelig for å leve med spørsmålene ubesvart og alle regnestykkene som ikke har noen svar. Vi tyr til modeller og systemer, vi vil tviholde på det som gjør krav på evig gyldighet, vi elsker kartet, men strever med terrenget. Disse tilbøyeligheter har drevet mange av oss til å tro mer på bøker av papir enn på en levende Gud. Men da glemmer vi at ordet er blitt kjøtt og for lengst har rømt fra bokrullenes verden, Da tror vi ikke på Den Hellige Ånd som veileder menneskene til den fulle sannhet og aldri slutter med det. I stedet kjøpslår vi med Gud om en endelig sannhet, putter ham i formler og gjør ham mindre og avhengig av maktstrukturer og styrkedemonstrasjoner. I dette stykket er det ingen religiøse systemer som ikke kan brukes i maktens tjeneste.

Guds storhet åpenbarer seg i det som er smått. Jesu liv og summen av alt han sa formidlet en direkte tilgang til Guds fang for alle fattige og oppriktige. Himmelriket er nær, sa han. Den som vil være størst blant dere skal være som et lite barn. Sannelig, i dag skal du være med meg til Paradis.

Hvis det er slik som noen hevder, at kirken har nøklemakten, at Jesus har betrodd kirken nøklene til Guds rike, så må vi sannelig se til å bruke dem til å åpne dører slik han gjorde. Det hviler et veldig ansvar på våre skuldre, hvis vi i stedet stenger folk ute og lar oss friste til å tilta oss makt fordi vi mener oss å besitte disse nøklene.

Erik Hillestad

Del artikkel