Iver Kleive - Requiem

Et moderne, gripende, klassisk verk av en av våre mest fascinerende kirkemusikere. Tilegnet sønnen Alexander, terrorofrene fra den 11. september og falne soldater i krigen i Irak har Iver Kleive skrevet et rekviem.

"Direkte og personlig - Et personlig anliggende som har funnet sitt musikalske uttrykk. Utgangspunktet er orgelet som Kleive behandler med sedvanlig mesterlighet."
Idar Karevold, Aftenposten

Verket er basert på tradisjonelle, latinske rekviem-tekster og er skrevet for kor, orgel og to solister. Det ble innspilt i Lubljana i Slovenia i mai i år.

De medvirkende var foruten Kleive selv på orgel, hans eget kor Oslo Bach kor, Kammerkoret Mimas fra Tromsø, koret APZ Tone Tom?ic fra Lubljana og solistene Marianne E Andersen (mezzosopran) og Trond Hallstein Moe (baryton).

Her er Iver Kleives egne ord om verket:

Det har vært en vond tid.

Sensommeren 1997 mistet min familie og jeg det kjæreste vi hadde, Alexander. Samme høst fikk jeg en forespørsel om å skrive et verk for Trondhjems Studentersangforening. Jeg skrev da Dies irae som ble oppført som et selvstendig verk i Nidarosdomen mars 1999.

I 2001 ble jeg igjen spurt av samme mannskor om å skrive et fullstendig requiem til dem. Den 11. september 2001, – dagen da jeg skulle begynne å skrive – våkner jeg opp til at tårnene faller. Det føltes meningsløst der og da å gripe temaet fatt. Jeg kom i gang i januar 2002. Valgte en objektiv, klassisk requiemtekst og skrev satsen Tuba mirum. Så mange måneders pause igjen. Til august 2002, en måned før verket skal leveres, blir de ti resterende satsene komponert i løpet av tre uker. Det var en kvalmende prosess.

Nå i det siste året hvor jeg har hatt tid til å omskrive verket for blandet kor, har jeg hele tiden iakttatt de hundrede på hundrede av kister med unge menn som er blitt sendt hjem til sine sønderknuste foreldre.

Jeg har prøvd å skrive noe vakkert innimellom.

Gi dem evig hvile.

Iver Kleive
Blommenholm
mai 2006