Uro

KKV har alltid ønsket å provosere og forvirre vante forestillinger og fordommer. Dette kan skape en fruktbar uro. Men enda viktigere er den uroen som fødes ut av en kunstopplevelse som er mangetydig og unndrar seg en klar og entydig retning.

Kunstuttrykk kan bli flatt og lite levedyktig hvis det kan knyttes en altfor tydelig ”formålsparagraf” til verket. Mange av KKVs prosjekter har hatt et uttalt formål med på lasset, gjerne fremsatt i pressemeldinger og intervjuer. Kanskje for mange. Men kanskje har mange av dem likevel klart å transcendere den entydigheten som en ytring i media kan ha kommet i skade for å målbære. Uansett tror vi at vi har vært på vårt beste når tekster og musikk, ord og bilder har satt udefinerbare prosesser i gang hos publikum og fått lyttere eller betraktere til selv å skape retninger og trekke konklusjoner: Det kan skje når vi får del i uroen som kommer fra de dype, ordløse hemmelighetene på innsiden av avsenderens hjerte.

Her er noen eksempler på prosjekter hvor vi kanskje har klart dette:



Guds ansikter

En ny utstilling med innstallasjonskunst som peker mot hvordan kontekst (et kirkerom) kan påvirke kunst. 2007


Church of all stars

En installasjon om hva vi faktisk tilber kollektivt I dagens Norge: Stjerner og halvguder fra Hollywoods himmel. Med altertavle av en korsfestet Elvis Presley med mer. 2005


Min Gud, min Gud

En utstilling der videokunst og installasjoner tas i bruk som gyldige uttrykksmidler i et kirkerom. Sterkt provoserende og gripende. 2004


”Cohen på norsk”, Leonard Cohens tvetydige tekster i sjelens og kroppens grenseland, 6 kvinnelige artister og CC Cowboys, oversettelser av Håvard Rem 1993


I min fars hus er det mange rom og de fleste av dem er i kjelleren

Et nytt møte med Alf Prøysens visekunst. Den skjulte Prøysen, langt borte fra kos og lun familiehygge. Med Jørn Simen Øverli 1991


Noen må våke

Svein Ellingsens intense livsfølelse i salmevers, bl.a. ”Noen må våke i verdens natt”, fremført av Nordstrand Kirkekor m.fl. i 1978


Jeremias’ klagesanger

Profetens rop over Israels vanskjebne, et ekko som runger gjennom historien og kastes tilbake av mørke klangflater. Av Kjell Mørk Karlsen, framført i 1976