Frigjøring

Frihetens vinder blåser gjennom store deler av Midt-Østen for tiden. I Egypt, Tunisia og Libya har det fått konsekvenser som gir berettiget håp om en fremtid med mer demokrati og menneskerettigheter. I Iran suser det en ukuelig, stille trekk gjennom alle hus, og en dag vil det også der blåse opp til storm, selv om det akkurat nå kan se ut som om det er lenge igjen til den persiske våren. I Palestina virker frihetskampen endeløs. Men i alle disse prosessene og i liknende væromslag i Afrika, Latin Amerika, i vår del av verden og i våre egne liv har kunsten en sentral rolle, som mobiliserende og motiverende kraft, som fortolker av virkelighet, som trøster og uttrykk for håp.

Da KKV startet i 1974 var det nok ikke frigjøring som var det ordet som sto klarest for oss om hva vi skulle jobbe med. Det vi var mest opptatt av var å vise frem noen modeller for hvordan man kan ha en tilhørighet i kirken med hele seg, som følelsesmennesker, hormonbomber og kropper – i tillegg til åndsvesener. Men svaret på dette behovet er jo en form for frigjøring.

Vi var også ektefødte barn av både en kulturrevolusjon som kom til uttrykk gjennom rock og andre former for ”progressiv” estetikk, og en politisk ”vekkelse” som slo inn i hele etterkrigsgenerasjonen fra 1968 og framover, med krav om global rettferdighet, politisk bevissthet om miljøspørsmål, kvinnekamp, seksuell frigjøring og dyp skepsis til tradisjonelle autoriteter.

Alt dette farget det meste av det som ble skapt av kunst på 70-tallet og på første halvdel av 80-tallet, og mange av prosjektene til KKV, ja hele tilblivelsen av selskapet er naturlig nok preget av dette. Og enten vi snakker om politiske undertoner i flere av sangene som ble utgitt, om brudd på musikalske konvensjoner eller en ny estetisk orientering for kirkelig kunst, så handler alt dette også om frigjøring.

I de senere årene er begrepet blitt en tydeligere del av bevisstheten bak utgivelser og forestillinger, og ikke minst gjennom samarbeidsprosjekter internasjonalt har vi kunnet fortolke vår virksomhet som et verktøy i frigjøringsprosesser.

Typiske prosjekter på/fra KKV



Jakobskampen

En 10 års jubileumsforestilling for Kulturkirken Jakob der frigjøringskampen i forhold til tradisjon og grunntekster belyses fra så vel kristent som muslimsk hold. Med bl.a. Sigvart Dagsland, Ulfah Collectiv (et muslimsk damekor fra Birmingham) og Hans-Erik Dyvik Husby (Hank von Helvete).

 


Mortensrud Kirke

En kirke som var kuratert av Berit Hunnestad gjennom en samarbeidsprosess med kunstnere og arkitekt og menighet, hvor Mortensrud menighet ønsket seg en kirke med en ”bakerste benk” og hvor brudepar ønsket å gifte seg. En frigjøring fra de siste 40 års konvensjoner for kirkearkitektur med funksjonalisme, økonomi og liturgisk sirkelgang. Vigslet i 2002.


Ikke jeg, men vinden

En pinseforestilling i Trefoldighetskirken i 1985, der vi feiret kirkens fødselsdag med langbord i kirkeskipet, blomster i døpefonten, bjerketrær, ballonger, Göran Fristorp og Kringkastingsorkestret.


Kirketekstiler

Kirketekstiler i husflids-stil til en lang rekke kirker gjennom de første 10 årene


Jording

”Jording” av Petter Dass’ viser og salmer med Erik Bye og Birgitte Grimstad i 1978


Ellingsrudåsen kirke

Strikkede messehakeler og keramikk som ”altersølv” til Ellingsrudåsen kirke i 1974