Kirkelig Kulturverksted har i samarbeid med KFUK/KFUM hatt gleden av å produsere en jubileumsplate med 10 artister med Ten Sing-bakgrunn.

Denne artistlisten utgjør en brøkdel av alle de musikerne, produsentene, låtskriverne og ikke minst artistene som kom ut av Ten Sing-miljøene landet over:
Bjørn Eidsvåg, Sigvart Dagsland, Solveig Slettahjell, Silje Nergaard, Bjarte Hjelmeland, Marthe Wang, Rune Larsen, Ellen Andrea Wang, Beate Lech, Mari Tesdal Hinze.
Bandet har samme bakgrunn: Markus Lillehaug Johnsen (gitar), Snorre Saga (bass), David Wallumrød (keys), Bjørn Sæther (trommer) og Kjetil Steensnæs (gitar).
Produsent er Markus Lillehaug Johnsen.
Listen over sanger er, i god Ten Sing-tradisjon, en miks av norsk, engelsk, hits, salmer, gospel, nyskrevet og gammelt:
Platen ble spilt inn i Kulturkirken JAKOB i Oslo i juni av Martin Abrahamsen.
Releasekonsert 11. august under Spekter – KFUM/KFUKs store friluftsfestival på Kalvøya.

DE VILLE REFORMERE KIRKEN OG ENDTE MED Å SNU OPP NED PÅ NORSK MUSIKKLIV
En historie om Ten Sing
Av Tomm Kristiansen

Et kor med et «rytmeorkester» var det få som visste om. Norge hadde riktignok sett det superamerikanske showet «Up With People», dannet av Moralsk Opprustning, en bevegelse som skulle ta et oppgjør med kommunismen og nazismen. Ten Sing skulle ingen av delene. Bare lage «et show med mål og mening».

Det var tidlig på dagen da telefonen ringte i Bergens Ynglingeforening. Sekretæren, Kjell Grønner, tok røret og kunne høre den aldrende fru Eva Sundt i den andre enden. Hun inviterte ham til et Up with people-show i Hamburg samme kveld. Gud hadde talt til henne, og som hun sa: «Gud befaler, eg betaler!» Det var et fyrverkeri av et show, der i Hamburg, og noe liknende skulle det bli til her hjemme. Men fru Sundt døde før Ten Sing kom på scenen.

I dag vet vi hvilken suksess Ten Sing ble. Etterhvert et vanlig begrep, folk skrev tensing med små bokstaver. Men da, før Ten Sing ble Ten Sing; hvordan så Ten Sing ut da?

Det var revolusjonsåret 1968. Studenter over hele Europa kastet fra seg de voksnes normer og verdensbilde. Tenåringer i Ten Sing Bergen – det første tensingkoret i landet – kledde seg i dress og kjoler.

Ten Sing sang på TT (Tenåringstreff) i Sandefjord i 1968. To tusen tenåringer gispet av begeistring. Skeptikerne syntes det var flott, men umulig å kopiere. Det var for stort, for dyrt og for komplisert. Ja vel. Året etter var det tensingkor i 160 byer og bygder. På det meste har det vært 300.

Unge talenter debuterte i de nye korene. Som Bjørn Eidsvåg, Sigvart Dagsland, Solveig Slettahjell, Rune Larsen, Silje Nergård, Beate Lech, Marthe Wang, Mari Tesdal Hinze, Bjarte Hjelmeland, Ellen Andrea Wang og den klassiske samtidskomponisten Håkon Berge. Tensingere befolket etter hvert band og orkestre i utallige sjangere.

Hva med de som ikke kunne synge? De ble teknikere, scenearbeidere, de drev med dans og koreografi. For Ten Sing var ikke først og fremst et kor og et show. Det var et ungdomsarbeid i seg selv. En helt ny tanke, men i tråd med de radikale tankene som 68’erne brakte med seg. Ungdom skulle selv få bestemme, ikke bare bli ledet og diktert av de voksne.

Ten Sing Bergen lå ved starten helt på siden av de europeiske ungdomsstrømningene. Det var ikke derfra de kritiske spørsmålene ble stilt. Men det varte ikke lenge. Sky Sing i Stavanger og Crossing i Asker brakte den internasjonale solidaritet – «det sosialetiske engasjement» – inn i bevegelsen. Og de kjempet Ten Sing inn i kirkerommet. Tensingkorene begynte å synge salmer. «Rytmesalmer». Og kristenfolkets rytmepoliti ga opp. Rockefoten begynte å gå i katedralen.

Hva Ten Sing-bevegelsen har betydd for kirken har det vært snakket mye om. Men hva betød denne impulsen for musikklivet i Norge? Det kan ikke måles, men norsk populærmusikk siden syttitallet er utenkelig uten tensing. Disse korene var avgjørende for valg av levevei for en betydelig del av de musikerne og artistene som står på norske scener i dag.

Ten Sing har vært og er en bred, folkelig bevegelse der talentfull ungdom blir tatt alvorlig som utøvere og låtskrivere. De får gratis tilgang til bandutstyr, mikrofon og en scene. De blir trodd på, blir sett på som talenter og blir vist tillit. Og de er i et musikkmiljø som peker på noe som er større enn berømmelse og penger. Alt dette skaper en atmosfære hvor musikk blir til og musikk blir framført.

Norge har i dag en av Europas mest blomstrende musikkscener. Artister fra verden utenfor Europa snakker om at norske musikere har en helt unik evne til å være åpne og lytte, til å skape noe nytt i felleskap, og til å utfordre detaljstyrende produsenten. Hvorfor er det blitt slik? Ett av svarene er Ten Sing, skapt i revolusjonsåret 1968 da ungdom snudde ryggen til autoritetene og fant svarene selv. «Ten Sing-bevegelsen» ble et særnorsk fenomen som i år fyller 50 år. De bar ikke plakater og kastet stein. De sang og danset. I kirken!

Det er verdt en jubileums-plate med noen av de mange flotte artistene som begynte sine karrierer i Ten Sing.

Del utgivelse