En sterk spiritualitet fra fjerne århundrer, båret av fortellinger, dikt, melodier og bilder møtes i et samspill mellom tre personer i dette prosjektet: 1200-talls-dikterne Rumi og Yunus Emre og den norske billedkunstneren Emanuel Vigeland. To sangere, Mahsa Vahdat fra Iran og Coşkun Karademir fra Tyrkia formidler møtet mellom disse tre.

Et nytt album viser en sterk spiritualitet fra fjerne århundrer, båret av fortellinger, dikt, melodier og bilder. Alt møtes i et samspill mellom tre personer fra fortiden: 1200-talls-dikterne Rumi og Yunus Emre og den norske billedkunstneren Emanuel Vigeland.

Mediene for dette er to sangere; Mahsa Vahdat fra Iran og Coşkun Karademir fra Tyrkia. De formidler møtet mellom de tre udødelige ved å la kaskader av ord og toner lyde mellom veggene i Vigelands vakre mausoleum på Vinderen i Oslo der etterklangen er på mer enn 14 sekunder.

I tillegg til vokalistene hører vi Özer Özel og Omer Arslan fra Tyrkia på henholdvis tambour og perkusjon, foruten iraneren Mahdi Teimori som spiller ney-fløyte. Coşkun spiller også stengeinstrumentene kopuz og baghlama. Albumet er innspilt av Martin Abrahamsen og produsert av Erik Hillestad.

Tyrkia og Iran står hverandre nær estetisk og kulturelt. Dette har sammenheng med naboskap, ferdselsårer og handel gjennom mange århundrer, og det demonstreres til fulle gjennom hvordan tonalitet, metaforer og poetiske referanser korresponderer mellom de meditative sangene i denne innspillingen.

Persisk og Anatolisk poesi og musikk har omfavnet hverandre siden den tiden da sufier og mystikere vandret omkring i regionen, da ingen språkbarrierer eller andre grenser kunne stanse ideers frie flukt på tvers av fjell, daler og sletteland.

OM KUNSTNERNE

Moulana Jalalod-din Rumi immigrerte som ung mann fra Balkh i nåværende Afghanistan til Konya i Anatolia hvor han tilbrakte det meste av livet og skrev sine berømte kjærlighetsdikt på persisk, inspirert av hans sjelsettende møte med mystikeren Shams av Tabriz. Yunus Emre bodde i samme område på samme tid og sang sine sanger på tyrkisk som en av de aller første.

Dette var en renessanse-tid for frie sjeler som delte ideer som har blitt essensielle for menneskeheten, humanistiske ideer som har trosset de vekslende diktaturer i regionen. Det handler om menneskehjertet, vår endeløse vandring og den frie adgangen vi har til Den Elskedes nåde og kjærlighet og hvordan kjærlighet er verdens viktigste kilde til skaperkraft.

Den norske billedkunstneren Emanuel Vigeland (1875-1948) har gjennom freskene som pryder veggene i mausoleet hans uttrykt liknende ideer. Her uttrykkes menneskelivets mange aspekter i et rom med stor takhøyde.  Den imponerende akustikken gir en ramme av evighet til musikken og diktene fra de to mystikerne fra anatolisk og persisk tradisjon.

Del utgivelse