Beat    Wimp    Spotify

Kan man forestille seg hvordan det låt da Haugianerne sang under sine møter midt på 1800-tallet? Det nærmeste man kommer er ved å lytte til Ragnar Vigdal.

 

Ragnar Vigdal (1913-1991) var en folketonesanger fra Luster i Sogn. Han er viden kjent for sine forsirede melodier med en sangstil og ornamentering som iblant kan minne om orientalsk sang.

 

Ragnar kom fra et ”gammel-pietistisk” miljø, dvs. en retning som står nær den kristendomsformen som Hans Nielsen Hauge forkynte noen få tiår før Ragnars far ble født (1855). I dette miljøet lærte Ragnar som barn en syngestil som det er grunn til å anta ligger svært nær slik det låt når bygdefolk i Sogn møttes til ”samling” under 1800-tallets pietistiske vekkelser.

 

I 1979 tok KKV kontakt med Ragnar for å foreslå en LP-plate. Til da hadde han bare medvirket sammen med flere andre kilder på noen samleplater med arkivopptak gjort av NRK, utgitt av RCA.

 

Våren 1979 produserte Marianne Lystrup og Erik Hillestad plata ”Tonereise til ei Gamal Samtid” med Ragnar. Plata inneholder for det meste Vigdals sang ”uten tonefølge”, men med et akkompagnement av naturlyder; fuglesang, bekkesorl og vind. Imellom sporene forteller Ragnar fra livet i fjellbygda Vigdal da han var barn. Noen enkeltspor ble akkompagnert av kirkeorgel ved Henning Sommerro.

LP’en ble nominert til Spellemannprisen. I 1997 ble plata også utgitt på CD.

 

Ragnar har hatt stor innflytelse som kilde, inspirator, læremester og stilformidler, men også til en viss grad stilskaper. Erik Hillestad forteller at han en gang under et besøk på barndomsgården til Ragnar opplevde en intens diskusjon mellom ham og søsteren, der sistnevnte mente at de gamle ikke sang så ornamentert som broren ville ha det til.

 

Sondre Bratland er blant dem som har vært influert av Ragnar Vigdal. Han har også formidlet mange av sangene hans på seinere utgivelser, bl.a. ”Jesus gjør meg stille” og ”Kilden”. (Hør for eksempel ”Den blå gleda” (1983), ”Kjeldevatn” (1985) og ”Dialogue” (2006).

Del utgivelse