Hvor stort bidrag til ytringsfrihet og demokratiutvikling er Facebook når det mektige sosiale nettverket driver sensur i lydighet mot undertrykkende regimer?

Ferhat Tunc har utgitt ny plate på KKV. Den inneholder sanger som fremmer minoriteters sak i Tyrkia. Ferhat hyller helter fra kurderes kamp for egen kultur og eget språk, han synger fortellinger om overgrep begått mot kurdere, yezidier, alevitter og armenere, både i Anatolia og i nabolandene.

Da Ferhat Tunc la ut referanser til det nye albumet på Facebook, ble kontoen hans med 600.000 følgere stengt. Etter tre måneders forsøk på å få en begrunnelse, har Facebook enda ikke svart. Det eneste vi vet er at Facebook sensurerer alle innlegg som inneholder det kurdiske flagget, fordi dette er forbudt i Tyrkia. Begrunnelsen for dette er at det sosiale nettverket ønsker å følge nasjonale lover i alle land. Nå inneholdt ikke coveret på Ferhats plate det kurdiske flagget, men platen inneholder sanger på kurdisk og armensk og tekstene har en brodd mot forfølgelse av kurdere og andre minoriteter i Tyrkia.

Uansett illustrerer hendelsen at Facebook er på vei til å bli et tveegget sverd for ytringsfriheten. Etter hvert som flere og flere bruker nettverket som sin nyhetskanal, og mediehus følger opp med å legge artikler og kommentarer rett ut på Facebook, får det en global makt over informasjonsstrømmen som i økende grad danner folks oppfatning av virkeligheten. Når nettverket så bedriver en sensur på vegne av undertrykkende regimer, taper et livsnødvendig korrektiv til ”offisielle sannheter” terreng.

Hva hjelper det at vi har kritiske stemmer som ytrer seg, hva hjelper det med en kritisk presse når de siles bort fra nett-portaler som definerer virkeligheten for en stigende del av menneskeheten? Mediene er inne i en rivende utvikling for tiden. Mye går over stokk og stein i kampen om oppmerksomhet. Kildekritikk er mer nødvendig enn noen gang, og motstemmer må sikres mulighet til å bli hørt.

Erik Hillestad, juni 2016

Del artikkel