En profeti fra en KKV-utgivelse fra 1991 holder på å gå i oppfyllelse foran øynene våre. Sangen ”Festung Europa” fra CD’en ”Bedre enn stillhet” med Sigvart Dagsland beskriver en elv av folk som ingen kan stanse der den sprenger fram mot Europas grenser i vest og nord.

Å ta til orde for at Norge skal forbli like privilegert og å hevde vår rett til å stanse innvandringen for å beholde velferdsordningene våre er uhistorisk, egoistisk og endimensjonalt. Det er en viktig del av det komplekse bildet at Europa befinner seg i en boble av rikdom som i høy grad er skapt på andre lands bekostning, og at tiden er kommet da vi ikke kan hindre at rettferdighet skjer fyllest. Det er på tide vi erkjenner og aksepterer at det som nå skjer vil forandre Europa.

Vi kan innføre strengere grensekontroller, vi kan mobilisere hær og politi, vi kan bygge høyere gjerder. Men alt dette er bare utsettende tiltak. Mengden mennesker som finner livet i afrikanske og asiatiske land uholdbart og som ser den grelle kontrasten mellom egen og europeisk levestandard, er blitt så stor at ingen gjerder eller kontroller over tid vil makte å stå imot presset. Det blir hult å hevde at vi forsvarer en ”kristen” verdensdel mot ”muslimsk” invasjon når bakgrunnen for invasjonen er vår egen dypt ukristelige atferd gjennom århundrer. Dersom ordet ”kristen” i det hele tatt nevnes, er det eneste forsvarlige å følge Bergprekenens ord og gi vår neste fra sør og øst kappen når han ber om en skjorte og åpne opp dørene for henne når hun banker på.

Både det korte og det lange perspektivet avslører oss. I et langt perspektiv består Europa av stater som har kolonisert og utbyttet land i sør og øst og drevet et renkespill som har knust demokratitilløp og opprettholdt undertrykkende regimer fordi det har vært i vår interesse. ”Me e fattige, men me kommer fra rike land, våre fedre de jobba hardt for den kvite mann, men alltid seilte gullet mot Europas strand, rettferdighet skal velta fram som vann”, synger Dagsland. I et kortere perspektiv er vår atferd direkte voldsgenererende. Det er ikke mange årene siden europeiske land tok del i et felttog mot Irak som destabiliserte landet og banet veien for IS. Og enda flere nasjoner, blant dem Norge var aktive under bombingen av Libya. I tillegg har vi i flere tiår unnlatt å ta tydelig og kraftig avstand fra Israels okkupasjon, og vi har gjort altfor lite for å inkludere unge immigranter fra tidligere kolonier. Det er derfor kunnskapsløst å beskylde Islam for å være roten til ondet. Islam tas i bruk som et middel for krefter som vil hevne seg, gjenreise krenkede folks stolthet og oppnå makt.

Dette betyr ikke at vi skal la være å kjempe for å forsvare demokrati og frihet i våre land så vel som ellers på kloden. Men vi kan ikke bygge videre på ”Festung Europa” og lukke øynene for at de som vil inn har retten på sin side. Det er ikke nok å ta imot flyktninger. Det er heller ikke nok å drive frem endringsprosesser som på langt sikt gjør verden mer rettferdig. Vi må også erkjenne at Europa vil bli forandret, og at det både er rettferdig og nødvendig at det skjer. Trolig er det bedre å møte situasjonen konstruktivt enn å stritte imot.

Erik Hillestad, april 2016

Del artikkel