Den vestlige verden trenger en debrifing når det gjelder Gaza. De fleste av oss ser på den 40 km lange kyststripen som et område som kan beskrives med ordene konflikt, Hamas, islamisme, fattigdom og katastrofe. Vi trenger nye ord for å beskrive området. Hva med livsglede, kjærlighet, fotball, musikk og oppfinnsomhet?

Etter et 5 dagers besøk i Gaza by opplevde jeg et folk med styrke, stolthet, lekenhet og en imponerende evne til å nyte øyeblikket og gjøre det maksimale ut av alt de har.

Gaza er et drømmenes og mulighetenes sted. Her lever nesten 2 millioner mennesker sine liv med en rørende vakker normalitet midt i alt. Den gamle kystbyen som i århundrer forbandt Levanten med Egypt og var en multikulturell transitt-by med urgamle kirker og klostre kan igjen bli en vital metropol i orienten dersom blokaden heves. En av flere forutsetninger for at dette kan skje er at vi i den vestlige verden reorienterer oss og ser muligheter i stedet for håpløshet, ser hva verden går glipp av i stedet for trusler.

Vi skal ikke underslå de store problemene og de politiske realitetene, og det er det nok neppe noen fare for at vi gjør, slik mediene gjennom to generasjoner har fremstilt denne kyststripen. Men de menneskelige resursene der er formidable, og vi gjør en fatal bommert hvis fortsetter å være blinde for alle mulighetene.

For å bidra litt til dette utgir Kirkelig Kulturverksted til sommeren en CD med Edward Said Conservatory Choir fra Gaza. Det er et barne- og ungdomskor som består av studenter fra konservatoriet i Gaza By. Disse unge sangerne vier store deler av livet sitt til musikken. De drømmer om å vise fram hva de er gode for, og de er unisont leie av å bli plassert i båsen for håpløshet. Det finnes naturligvis familier på det tett befolkede området som mot sin vilje har havnet der som flyktninger, og som ønsker seg tilbake dit de en gang kom fra. Men ingen av de jeg møtte uttrykte noe ønske om å flytte fra Gazas vakre strender, fruktbare jord og de sterke båndene de har til venner og slektninger. Tvert imot ga flere uttrykk for hvor høyt de elsker sitt fødested. Men alle vil ha mulighet til å besøke andre land og få besøk. Som de fleste mennesker på jorda.

Erik Hillestad – 11.01.2016

Del artikkel